Jeg er usikker på hvordan folk vil ta det hvis jeg kommer ut som trans?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no. om tankene dine.

Jeg forstår at du synes tanken på å komme ut er skummelt. Det er så mange følelser som spiller inn, og som du kjenner på. Tanken på at vennene dine skulle synes du var rar, tanken på å bli avvist kanskje, tanken om at de ikke skulle anerkjenne deg, eller støtte og hjelpe deg?

Det kan være at alle de skeptiske og redde tankene dine er helt ubegrunnet. Det kan være at vennene dine synes at ting faller på plass, spesielt hvis du alltid har kledd deg som gutt, og tedd deg som gutt.

Det første skrittet på "transveien" er å snakke med helsepersonell. Da gjerne helsesykepleier, som er den nærmeste, og som kan litt om kjønnsinkongruens. Selv om helsesykepleier har venner som du kjenner, vil ikke det si at du ikke kan snakke med han/henne. Helsesykepleier har taushetsplikt, og vil aldri dele noen informasjon med noen, med mindre du gir samtykke til det. Ikke en gang at du går der.

Når du først er ute til noen, som for eksempel helsesykelpleier, og har brukt ordene og vet hvordan det føles, så blir det også lettere å snakke med vennene dine, og familien din.

Den sosiale transisonen, som er overgangen fra å presentere seg som kjønnet man tildeles ved fødselen til å presentre seg som kjønnet man identifiserer seg som, er en nødvendig del av transreisen. Også dette er enklere når du snakker med helsepersonell og har snakket gjennom hvordan det vil være, hva du frykter, hva du håper osv.

Mange kan nok synes det er rart til å begynne med, men jeg tror du oppnår respekt ved å være ærlig. Når du kler deg og ter deg som gutt nå, så kan det være at noen, som ikke kjenner deg, lurer på om du er gutt eller jente, og leser deg som det kjønnet du identifiserer deg som.

Ingen prøver å skynde på deg. Det er viktig at du gjør dette i din egen fart, og i den farten som er komfortabel for deg.

Ikke alle trenger å gå gjennom den medisinske transisjonen, med hormonbehandling og kirurgiske inngrep. Mange av dem er irreversible og om du skulle angre, så vil de ikke gå tilbake til sånn du var. Stemmeskifte er en av de tingene.

Kanskje du klarer å forme uttrykket ditt sånn at det vil tilfredsstille deg med tanke på hvordan du blir forstått og møtt av verden der ute. Det kan være det første målet ditt.

Transreisen er en lang og tålmodighetskrevende prosess, og selve den medisinske behandlingen ligger mange år fram i tid for deg. Det er derfor det er viktig å jobbe med uttrykket ditt, så du kanskje slipper å føle behovet for behandling, og bli pasient for resten av livet.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)