Jeg tør ikke fortelle foreldrene mine hvem jeg er, hva skal jeg gjøre?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Jeg synes du skal skaffe deg noen å snakke med om dette. Det å snakke med en forstandig voksen er med på å rydde opp i forvirrede tanker og følelser som virker kaotiske i hodet. Når du snakker om det så blir det ryddig og forståelig, kanskje?

Det er tydelig at du er forvirret, det er helt normalt i puberteten, mange er forvirret og har tanker rundt kjønn og seksualitet.

Det fine er at du ikke trenger å bestemme deg for noe. Selv om jeg forstår at du ønsker å utforske forskjellige uttrykk, så kan det bli vanskelig hvis foreldrene dine ikke har forståelse for det.

At du ønsker et annet uttrykk enn det som passer for ditt fødekjønn, betyr ikke at du er trans. Trans er for de som vet at de er motsatt kjønn, og ønsker full transisjon over til det kjønnet, med hormoner, operasjoner og ALT. Altså de som er født i feil kropp. Da handler det ikke om å ønske å være gutt, da er du gutt.

Det finnes mange grader av kjønn mellom mann og kvinne. Det finner du ut ettersom du blir eldre og modnere.

Hvis du ønsker at foreldrene dine skal bruke et annet navn på deg, og at du har valgt et annet pronomen, så må du si det til dem. Og så må de få lov til å venne seg til det. Jeg kjenner ingen foreldre som bare godtar og aksepterer uten noen protester. Det betyr ikke at de ikke vil støtte deg, de trenger bare litt tid til å fordøye det.

De aller fleste foreldre er mest redd for at du skal gjøre uopprettelige ting med kroppen din, og så ombestemme deg. Og så vet alle som jobber med dette at det er prosess som tar svært lang tid, og at du har god anledning til å ombestemme deg før noe som helst vil bli gjort med kroppen.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)