Jeg har begynt å få tanker om at jeg ikke er jente, hva skal jeg gjøre?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Det er lov til å være forvirret i puberteten. Og du trenger ikke være trans om du har sånne tanker. Kjønnsinkongruens er en strevsom plass å være, i tillegg til at det er en lang og møysommelig prosess, både rent fysisk, men ikke minst psykisk.

Puberteten er den fasen av livet hvor kroppen og hjernen gjennomgår størst vekst og utvikling. Det er helt normalt å spørre se selv om hvem man er.

Å ønske seg å være som gutta, er ikke det samme som å være gutt. Mange ungdommer har grublerier rundt seksualitet og kjønn, og da er det fint å ha noen å snakke med.

Å være trans er å være født i feil kropp. Man har ofte kjønnsdysfori som betyr at du føler et sterkt ubehag ved egen kropp, unngår kanskje å se seg i speilet naken.

Kjønnsinkongruens er et litt videre begrep. Her trenger du ikke ønske en full transisjon til motsatt kjønn, men bare få kle seg og te seg som den du ønsker å være. Noen ønsker kanskje hormoner for å få en kropp som i sterkere grad bekrefter den de er.

Det beste er å få lov til å være seg selv. Gå kledd som du vil, snakke som du vil, rett og slett være deg selv. Etter hvert så vil nok uttrykket bli tydeligere og du blir sikrere på hvem du er og hvor du passer inn i samfunnet.

Dette skjer best i samtaler med en voksen. Gjerne helsesykepleier på skolen din. Det hjelper å snakke om det som tanker og følelser er opptatt av.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)