Kjæresten min har vaginisme, hva gjør vi?

Gutt, 20

Min kjæreste har vaginisme. Vi har vært sammen i over et år nå. Vi har prøvd å ha penetrativ samleie 2 ganger, men det har gjort vondt for hun så da har vi latt være etter det. Vi har oralsex, og det funker bra! Men fortsatt er samleie et savn som tærer på. Om vi snakker om behandling så er det alltid jeg som tar det opp, og vi kommer aldri så langt at hun oppsøker noen behandling. Slik det er nå står situasjonen på stedet hvil. Det får meg til å føle meg som et ufølsomt og kåt udyr, noe som ikke er en god følelse å kjenne på. Det vanskeligste opp i alt er at jeg ikke vet hvordan jeg skal ta dette opp uten å bygge opp en skamfølelse som kan forverre situasjonen. Mest av alt skulle jeg ønske at ønske om samleie og behandling var gjensidig. Noe som det helt sikkert er, men det oppleves ikke helt slik. Noe som sannsyneligvis skyldes en skam og/eller frykt hos henne. Jeg er redd for å si eller gjøre noe feil. Hva kan jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Så fint du skriver til oss på ung.no

Det kan være krevende å være partner til en som har smerter, uavhengig av hvilke smerter det gjelder. Ekstra krevende blir det om den en er sammen med ikke ønsker, eller får til, å snakke om eller be om behandling. En kan føle seg som en dårlig person og tro at den andre ikke vil like en eller oppleve det som et vondt press.

Personer som opplever ulike former for vulvodyni, som for eksempel vaginisme, opplever ofte å føle seg utilstrekkelige og kan kjenne på mye skam over å ikke være en god nok partner. De vet svært godt hva som blir forventet av en, men får likevel ikke til å snakke om eller gjør det som en tenker en burde.

Slik jeg forstår deg ønsker du det beste for deg og dere. Du ønsker at hun skal få hjelp til å slippe smerter og ubehag når dere har samleier og at hun skal ha like lyst på sex som det du har. Dette er ikke store eller urimelige krav når en er kjærester. Et forslag er å si at du blir både lei deg og bekymret for hvordan hun har det når samleier ikke blir mulig på grunn av smerter. Si du forstår at hun kan tenke det er vanskelig og at hun også skammer seg over å ikke få til å være den partneren hun ønsker å være. Om du klarer å ha fokus på hennes behov og dere som par, er sjansen tilstede for at det kan bli en god samtale.

Kanskje dere sammen kan gå til helsestasjon for ungdom i kommunen og snakke sammen med helsesykepleier? Ofte er det fint å få hjelp av en fagperson slik at samtalen går bedre. Behandling finnes og det er en kombinasjon av å snakke med lege for eventuell smertelindring og andre medisiner, fysioterapeut og en samtaleterapeut.

Vil hun likevel ikke snakke med deg om dette, blir det vanskelig for deg å få endret hvordan hun har det. Endring og bedring er mulig, men hun må ønske dette selv og bli med på det som trengs av behandling. Føler hun seg presset eller overtalt til å starte en prosess for å få det bedre uten å ville det, er sjansen svært stor for at hun får det værre.

Håper svaret var til hjelp for deg!

Hilsen Sexologisk rådgiver - NACS

Besvart: 2.5.2024