Noen jeg kan snakke med som ikke sier det videre til foreldrene mine?

Hei,

Jeg blir veldig bekymret for deg når jeg leser det du skriver. Du har det åpenbart veldig vanskelig og jeg blir opptatt av at du må få hjelp til å få det bedre.

Det at det skal lite til før det bikker over for deg er et tydelig tegn på at du er veldig overveldet.

Det er mange ungdommer som sier at det ikke vil at foreldrene skal vite hvor vanskelig de har det og det kan være ulike grunner til det. Som regel er foreldre veldig gode støttespillere og en viktig del av prosessen for å få det bedre. Jeg vet ikke hvorfor du ikke ønsker at foreldrene dine skal få vite dette, men dersom det handler om at du ønsker å skåne de så er det viktig at du vet at selv om det er vondt å høre at barnet deres har det vondt så er det mye verre å ikke vite og ikke kunne hjelpe.

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med fastlegen din for en vurdering med tanke på henvisning til BUP. For at en henvisning skal sendes må du ha samtykke fra foreldrene dine. Det er viktig at du får god hjelp nå slik at du får det bedre.

Taushetsplikten er veldig streng og informasjonen du deler med behandleren din på BUP skal du være trygg på at ikke deles med andre, men det finnes noen unntak. Akkurat som behandleren din har plikt til å overholde taushetsplikten så har vedkommende også plikt til å opplyse foreldrene dine om forhold som vedkommende vurderer er nødvendig for de å vite for å utøve god omsorg.

Du har rett til å be behandler på BUP ikke dele informasjon om helsen din til dine foreldre. Men det er allikevel sånn at dersom det er nødvendig at foreldrene dine får informasjon om deg for å oppfylle sine plikter som foreldre skal de få det. Men det vil behandleren din snakke med deg om først.

For å ha størst sannsynlighet for å klare å stoppe med selvskading er det lurt å finne andre reguleringsmetoder - altså andre ting å gjøre når selvskadingstrangen melder seg. Du må finne ut av hva som passer for deg, men jeg kan gi tips.

Forsøk å finne noe som distraherer deg når trangen er verst. Det kan være å gå ut av rommet og inn i rommet der noen andre sitter. Eller gå ut av huset. Få frisk luft, gå gjerne en tur med ganske høyt tempo.

Du kan ta en varm eller kald dusj. Bruk isbiter på huden heller enn å skade deg. Du kan høre på musikk, se serier, game, pusle puslespill, tegne, skrive dagbok/skrive ned følelser. Prøv å kom opp med ulike ting som kanskje kunne fungert for deg. Hvis du trykker her får du også tilgang til mange fine øvelser som skal hjelpe deg med å roe ned overveldende følelser.

Ved påtrengende tanker om å ta ditt eget liv som ikke gir seg ringer du legevakten på 116 117. Ved akutt behov for hjelp ringer du medisinsk nødhjelp på 113

Jeg håper du tar kontakt med fastlegen din. Du kan også ta kontakt med Helsestasjon for ungdom. Under finner du en du en funksjon som gjør at du enkelt kan finne din nærmeste helsestasjon.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog

Vi har valgt ut dette for deg

Trenger du noen å snakke med?