Har begynt å grue meg til skolen og få panikk uten at det har skjedd noe!

Hei,

Så fint du tar kontakt med oss når det er ting du lurer på.

Dette høres ikke noe godt ut og jeg skjønner at dette oppleves veldig krevende og ikke minst forvirrende. Du sier at du plutselig har begynt å grue deg veldig til skolen uten at det har skjedd noe. Det er ikke alltid det er en konkret årsak til hvorfor vi får det vanskelig. Det kan tenkes at dette har blitt en ond sirkel for deg og at du har begynt å knytte panikkanfallene dine til at du gruer deg til skolen eller at du har begynt å grue deg til skolen fordi du har opplevd å få panikkanfall før, på eller etter skolen. Det er ikke uvanlig at kroppen prøver å unngå steder som den forbinder med panikk.

Det at du svarer foreldrene dine stygt i etterkant handler nok om at du er overveldet og utslitt. Da kan det være vanskelig å «ta seg sammen». Det er fint å snakke med foreldrene dine om det du skriver her. At du kjenner på mye dårlig samvittighet i forhold til dette og at du ikke mener det du sier, men at du strever med å holde tilbake. Jeg er sikker på at foreldrene dine vil forstå dette.

Det å lage en plan med skole og foreldrene dine blir viktig. Ha et møte der dere har fokus på situasjonen din og utarbeider en plan for hvordan dere skal håndtere dette best mulig. Kanskje er det aktuelt å involvere PPT også?

Noen tips når du opplever slike anfall:

• Forsøk å forbli i situasjonen til ubehaget går over for å ikke lære kroppen utrygghet og unngåelse.
• Husk at panikk-symptomer ikke er farlige, bare veldig ubehagelige.
• Panikk-symptomer går over av seg selv etter noen minutter, dersom en bare forblir i situasjonen.
• Forsøk å puste rolig (ikke anstreng pusten, noen pusteteknikker kan virke mot sin hensikt). Prøv å stol på at kroppen regulerer seg selv når vi gir den mulighet til det (selv om det kan ta noe tid).
• Flytt fokuset over på noe som gjør at du roer deg litt ned - typisk "fokus utover", mot omgivelsene dine, mot sansene, og forsøk "aksept innover" - at du lar hva enn som skjer på innsiden skje uten å gi det så mye oppmerksomhet (å ikke gi det oppmerksomhet i det hele tatt kan være urimelig vanskelig). Innoverfokus pleier å være lite hjelpsomt når en har angst (og panikk er en form for angst).

For mer informasjon så kan du kan du gå inn på nettstedet følelseskompasset er det bl.a. beskrevet metoder for hvordan du kan roe panikken, inkl. helt konkrete verktøy for å roe ned overveldende følelser, og hvordan forstå mer av hvorfor du får panikk, som igjen kan hjelpe deg til å gjøre endringer i livet for å sjeldnere eller aldri få panikk.

Det kan også være godt å snakke med helsesykepleier på skolen din om dette. Hun kan gi deg gode råd og hjelpe deg fremover.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog