Ønsker å bli konfirmert, men foreldrene mine har ikke tradisjon for det

Jente, 14

Jeg er født i januar 2011, men går på trinn sammen med de som er født i 2010. Nå går vi i 9. klasse, og det er konfirmasjonstid. Jeg flyttet til Norge i 2018 sammen med søsknene mine og foreldrene mine. Siden da har foreldrene mine skilt seg – de samarbeider, men er ikke venner. Resten av familien vår bor i Storbritannia. Jeg har aldri tenkt så mye på konfirmasjon før, og trodde ikke det var et valg for meg. Men nå som "alle andre" skal, angrer jeg veldig. Jeg ville ha humanistisk hvis jeg kunne. Problemet er bare at ingen i familien min vet hva det er, de har ingen kjennskap til det. Det er jo også veldig dyrt og de har ikke spart noe til det siden de ikke hadde hørt om det før noen måndersiden. jeg føler kanskje det er meningsløst siden vi ikke er religiøse eller har tradisjon for det i storbritania men samtidig er det noe som er stort i norge og jeg føler meg utenfor, samtidig kommer de tilbake med masse penger osv. Hva gjør jeg? (Jeg har ikke sakt noe til foreldrene mine)

Svar

Hei

Jeg skjønner at dette er vanskelig for deg. Å føle seg utenfor kan være en vond opplevelse. Jeg forstår også at siden dere ikke er vant med det fra ditt hjemland, og foreldrene dine ikke vet hva dette er for noe så kan det være utfordrende å konfirmere seg.

Først og fremst tenker jeg at det er viktig at du sier noe til foreldrene dine om dette. Fortell om at konfirmasjon er vanlig i Norge og også om humanistisk konfirmasjon. Start med å fortelle om dette, og at du synes det er vanskelig at du ikke får være med på det. Lytt til hva de har så si.

Som du selv skiver så er det gjerne mye planlegging til en konfirmasjon. Uansett så tenker jeg at du kan starte å prate om det. Både de som går humanistisk konfirmasjon og de som går kristelig må gå på samlinger gjennom et helt år. Du er nok derfor for sent ute til årets konfirmasjon, men kanskje du kan gjøre det til neste år?

Selve festen er avslutningen på at de har gjennomført alle samlingene. Sett deg gjerne inn i dette, og se om dette hadde vært noe for deg. Da kan du vurdere om du kan gjøre det til neste år, og ikke minst om du får foreldrene dine med på det. Da har du litt bedre tid på deg til å få de til å forstå at dette er viktig for deg.

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no

Besvart: 4.5.2025