Nesten ingen i familien min vil akseptere at jeg er Trans.

Gutt, 14

Jeg har vært ute som trans til familien min siden starten av desember men nesten ingen av dem vil akseptere det. Da jeg først sa til dem fikk jeg responsen om at jeg bare er forvirra og er ikke maskulin nok. Moren og søsknene mine er de eneste som ikke har noe imot det men faren min har gått til vold i noen tilfeller på grunn av det at jeg blir sint av at han ikke klarer å akseptere det selv om det har gått såpass lenge, pluss han har fått nesten hele den extenda familien til å med vilje bruke feil navn og pronomen. Moren min sa at jeg burde snakke til psykologen om det men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal bringe opp temaet om kjønn og behandling. Jeg vet bare ikke helt hva jeg skal gjøre lenger.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Takk for at du skriver til oss!

Det er utrolig leit at store deler av familien din ikke vil akseptere deg som du er. Det er tydeligsvi vanskelig for dem å se at du er fortsatt deg, eller mer deg nå. mange foreldre føler at de mister barnet sitt når barnet forstår at de har en annen kjønnsidentifikasjon og mange trenger tid. Nesten ett år kan virke lang tid, men ikke helt nok for dem tydeligvis.

Det høres ut som en god ide at du snakker med psykologen din om dette. Det at psykologen forstår alle utfordringene du står opp i gjør det lettere å støtte og hjelpe deg. Det høres også ut som at hele familien kan trenge hjelp sammen for å finne tilbake til hverandre somfamilie igjen. Det er mulig psykologen din kan hjelpe med dette, men det er også andre mulighter.

Ved familievernkontoret der dere bor er de eksperter på å hjelp familier snakke sammen og løse problemer på en bedre måte. Man kan ringe rett dit og det er gratis. Du kan også drøfte med psykologen din om hvordan snakke med familien din for å få til dette.

Legger ved noen artikler vi håper kan hjelpe deg.

Lykke til!

Vennlig hilsen

Familiepsykologen, ung.no

Besvart: 22.9.2021