Jeg er trans og panseksuell, de jeg bor med liker det ikke. Hva gjør jeg?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så fortvilet. Det er helt forståelig at du synes at livet ditt er vanskelig nå som du bor hos dine besteforeldre som har slike holdninger.

Du skriver at du er panseksuell og det betyr at du liker personer uansett kjønn. Det vil si at du ser mer på personligheten til vedkommende i stedet for å definere hvilket kjønn det har. Det er trist at dine besteforeldre ikke synes at det er greit at man kan være ulike når det gjelder kjønn og hvem man liker. De har nok vokst opp i en tid der dette ikke var vanlig å snakke om, selv om det har vært ulikheter i all sin tid.

Det å akseptere at man er slik man er født er mye avhengig av støtte man har rundt seg. Det er mange familier som ikke gir en slik støtte, uansett hvor glade de er i sine barn eller barnebarn. Det kan være religiøse grunner eller redsel for å være annerledes. Mange tenker nok også at de skal skjerme dem de er glad i ved å ikke snakke høyt om ulike former for seksualitet, fordi de tenker at det kan gjøre at noen får ideer om å være annerledes. Noe som igjen kan gjøre de sårbar når de møter verden der ute. Det vil si at foreldre gir en slags beskyttelse i god mening, men den oppleves bare så feil hos de som ikke er såkalt "normal".

Som du ser så er utfordringene mange og jo færre du har å dele dine tanker og følelser med jo mer sårbar er du. Hvis det er slik at dine besteforeldre vet at du er pan og født jente, men ikke tillater deg til å være den du er, så vil det være fint for deg å snakke med noen om hvordan du har det. Det er viktig at du bor en plass der du føler deg trygg og tør å være deg selv.

Du skal ikke høre negativt snakk om deg selv fra dine nærmeste. Gjør de det så går det under psykisk vold som betyr at de har negative eller fiendtlige holdninger eller handlinger, uten bruk av fysisk makt, som kan gi deg en følelse av frykt, avmakt, skyld, skam, mindreverd, fortvilelse eller en grunnleggende følelse av å ikke være ønsket og elsket.

Hvis du tenker at det er slik hjemme hos deg så snakk med helsesykepleier på skolen din, du kan snakke med familievernkontoret eller barnevernet. Det er viktig at andre voksne da går inn i din familie og snakker og veileder før en evt bestemmelse ligger om du skal fortsette å bo hos dem eller ikke. Dette høres kanskje skummelt ut, men det er viktig at du og dere får hjelp til å bo sammen på en trygg måte. Det er viktig at din stemme blir hørt og at du lærer å elske deg selv og føle deg elsket uansett hvordan legning eller kjønn du har.

Håper at du tar tak i dette og søker etter noen å snakke med som kan hjelpe deg og støtte deg i dine valg. Legger ved noen artikler du kan lese og ønsker deg en fin ungdomstid.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

I samarbeid med ung.no.