Foreldre ødelegger min psykiske helse. Jeg orker ikke bo hjemme lenger.

Hei!

Når jeg leser dine ord så forstår jeg at du er i en fortvilende situasjon. Du kommer ikke til å overleve hjemme i fire år til, skriver du. Da høres det virkelig vanskelig ut mellom deg og foreldrene dine. Jeg blir bekymra for deg <3

Nå vet jeg ikke hva som konkret skjer, eller hva foreldrene dine gjør som ødelegger din psykiske helse. Men det er jo sånn at hvis man ikke får den omsorgen man trenger og ikke føler seg trygg hjemme, så må man si ifra til noen andre voksne så man kan få hjelp. Du skal slippe å ha det sånn som du har det nå og du er ikke alene. Det finnes gode trygge voksne der ute som kan hjelpe deg.

Hvis barnevern og BUP ikke er steder du har tillit til så vil jeg anbefale deg å snakke med helsesykepleieren på skolen der du går nå eller på din lokale helsestasjon for ungdom. Du kan fortelle det samme som du har skrevet her - at ting føles helt håpløst og at det kjennes som om du ikke vil overleve. Sammen kan du og helsesykepleier se på litt alternative muligheter. Helsesykepleier kan hjelpe deg med tanke på venne/familieproblemer og psykisk helse - og kan i tillegg koble på den hjelpen som trengs for å finne ut hvor veien videre kan gå for deg når det gjelder videregående skole. F.eks sosiallærer eller rådgiver. Dette kan være fine voksne å snakke med for deg!

Og så lurer jeg på: selv om ikke søstrene dine kan ha deg boende - finnes det andre voksne i familien din som kan være der for deg? En besteforelder kanskje, eller en tante/onkel? Noen ganger kan ungdommer også bo litt hos andre familiemedlemmer for å få pause hjemmefra og det kan hjelpe.

En annen mulighet er å starte på en videregående skole litt langt unna, og i den forbindelse bo på internat/hybel tilknyttet skolen. Mange ungdommer gjør det. Da er det ofte dedikerte voksne som passer litt ekstra på ungdommene slik at de ikke er helt overlatt til seg selv på et nytt sted. Du kan lese mer her om hvordan du i så fall går frem. Hvis du har problemer med venner så kanskje det ville være fint for deg - også av den grunn -å flytte litt vekk for å gå på vgs?

Hvis ingen av disse tingene går og søsteren din fortsetter å si nei til å ha deg boende - og du fortsetter å kjenne at du må flytte og ting er veldig vanskelig hjemme, så må du rett og slett kontakte barnevernet. Det kan jo hende det går bedre enn du tror og at du møter på en OK voksen? De som jobber i barnevernet har alltid barnet/ungdommens beste for øyet. De vil vurdere om hjemmesituasjonen din er så dårlig at du bør flytte ut før du fyller 18 år, og de kommer med flere forslag, de kan også hjelpe deg økonomisk og praktisk. Les mer i denne artikkelen om hvordan du kan gå frem for å kontakte barnevernet på egenhånd dersom du endrer mening og vil snakke med dem om at du ikke vil bo hjemme nå.

Jeg håper dette var til hjelp og at du får den hjelpen som du fortjener. Flere tips finner du i artiklene jeg har lagt ved under svaret mitt, de handler om det å ville flytte hjemmefra før man har fylt 18 år og hva man kan gjøre. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no