Jeg er en ganske stresset gutt

Hei,

Så fint at du skriver til oss om hvordan du har det.

Du skriver at du føler livet er tungt og består av mye motgang. Det høres ut som du har nådd et bunnpunkt og at ingenting går din vei akkurat nå. Jeg forstår at det er fortvilende, og at du blir trist og lei deg. Mye stress over tid, kan nemlig gjøre at man føler seg deprimert og tappet for energi.

For noen er det slik at tankene våre kan øke stresset og ødelegge selvfølelsen vår. Hvis du f.eks. ofte stiller høyere krav til deg selv enn du vil klare å møte, sammenligner deg med de flinkeste, peneste, mest populære og de som tilsynelatende ser ut til å ha alt på stell - da vil du kanskje aldri føle at du strekker til og sjelden føle mestring.

Tankene våre kan også være slik at vi blir vår største kritiker og selvmobber; hvis du stadig sier til deg selv at du ikke er bra nok, flink nok, pen nok... så blir det en sannhet du lever etter - noe som ødelegger for selvfølelsen.

Husk at du tror mest på det du forteller deg selv. Så pass på å ha oppnåelige mål, sammenligne deg "nedover" og gi deg selv positiv omtale. Slik vil du styrke din psykiske helse og selvfølelse (og kanskje faglige prestasjoner). Skriv gjerne ned det du sier til deg selv versus det du burde/ønsker å si til deg selv.

Jeg får også inntrykk av at du kjenner på ensomhet. Prøv å ta noen sosiale sjanser på tross av at det innebærer at du må litt utenfor komfortsonen din. Det er der ute at du erfarer, lærer og vinner (en venn, kanskje?)

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no