Kan dere skrive en artikkel om Persistant Sexual Arousal Disorder?

Hei!

Du har rett i at tilstanden Persistent Genital Arousal Disorder (PGAD) er en lite kjent tilstand. Det kan gjøre det vanskelig både å finne ut av hva tilstanden er og hvordan den kan behandles. Siden det mangler informasjon om tilstanden, svarer jeg deg godt og grundig selv om du kanskje vet alt dette. Da kan spørsmålet ditt hjelpe andre som opplever å ha plager tilsvarende PGAD.

Persistent Genital Arousal Disorder (PGAD), tidligere omtalt som Persistent Sexual Arousal Disorder (PSAD), er en sjelden og invalidiserende tilstand kjennetegnet av vedvarende eller tilbakevendende genital opphisselse – ofte uten seksuell lyst, og uavhengig av ytre stimuli. Tilstanden er lite kjent, både i befolkningen og i helsevesenet, og deler noen utfordringer med andre lavt prioriterte kvinnehelsetilstander som endometriose og adenomyose.

Du refererer til DSM-5, diagnosemanualen utgitt av American Psychiatric Association (APA). Denne benyttes primært i USA og i forskningssammenheng, og inneholder kriterier for psykiske lidelser. I Norge er det Verdens helseorganisasjons klassifikasjonssystem ICD-10 som gjelder, selv om ICD-11 er på vei inn internasjonalt.

PGAD er foreløpig ikke en offisiell diagnose i ICD-systemet, og anerkjennelsen varierer mellom land og fagmiljøer. Dette bidrar til underrapportering, mangelfull diagnostisering og begrenset forskning.

Personer med PGAD opplever typisk:

• Vedvarende eller tilbakevendende følelse av seksuell opphisselse i genitalområdet (f.eks. trykk, varme, vibrasjoner).
• Opphisselsen oppstår spontant eller utløses av ikke-seksuelle stimuli som fysisk aktivitet, vibrasjoner eller urinering.
• Orgastisk utløsning gir vanligvis ingen eller kun kortvarig lindring.
• Tilstanden rammer oftest personer med vulva, men kan også forekomme hos andre kjønn.

Symptombildet kan inkludere:

• Ubehagelige eller forstyrrende genitalfølelser uten begjær.
• Ufrivillige orgasmer.
• Psykologiske plager som angst, skam, søvnvansker og sosial tilbaketrekning.
• I alvorlige tilfeller betydelig reduksjon i livskvalitet og funksjon.

Årsaken til PGAD er ikke entydig klarlagt, men flere faktorer kan være involvert:

• Nevrologiske faktorer, som irritasjon eller skade på pudendusnerven.
• Gynekologiske og anatomiske forhold, som cyster, prolaps, trykk på nerver eller blodstrømsforstyrrelser.
• Medikamentrelaterte årsaker, særlig seponering av antidepressiva (SSRI).
• Bekkenbunnsdysfunksjon.
• Psykososiale faktorer, inkludert traumer og psykisk stress.

Som ved andre sammensatte smertetilstander, kan PGAD oppstå i et samspill mellom kroppslige og psykologiske mekanismer.

Diagnostisk arbeid bør være tverrfaglig og inkluderer gjerne:

• Gynekologisk eller urogyn undersøkelse.
• MR av korsrygg og bekkenregion.
• Vurdering av nevrologisk funksjon og blodgjennomstrømning.
• Kartlegging av medikasjon og psykisk helse.

Det finnes i dag ingen standardisert behandlingsprotokoll for PGAD, men flere tilnærminger har vist effekt:

• Fysioterapi, særlig bekkenbunnstrening.
• Nevrologisk behandling, som medikamenter eller nerveblokker.
• Psykologisk støtte, for eksempel kognitiv terapi eller traumeintervensjon.
• Sexologisk veiledning, med fokus på normalisering, mestring og seksualitet.

PGAD er en somatisk og psykologisk utfordrende tilstand som bør møtes med alvor og empati. For personer som lever med PGAD, kan møtet med helsevesenet preges av skam, usikkerhet og lite kunnskap blant fagfolk. Derfor er informasjon, anerkjennelse og tverrfaglig kompetanse avgjørende for å sikre forsvarlig helsehjelp.

Jeg håper du synes denne informasjonen kan være nyttig for andre som kanskje ikke har fått diagnosen og som leter etter svar.

Håper svaret var til hjelp for deg!

Hilsen Sexologisk rådgiver - NACS i samarbeid med ung.no