Jeg er sjenert, hvordan kan jeg stå opp for meg selv ?

Hei, takk for at du er så modig å skriver til oss om dette. Det er et skritt i riktig retning. Det å være sjenert er ofte noe man har med seg fra man var barn. Hos noen er det også en endring som skjer i puberteten. Dersom du har en venn du stoler på, på skolen eller andre steder, er det god hjelp i å snakke med en person om det. Da kan du få litt "hjelp" i sosiale settinger, ved at du føler deg tryggere når du har noen der som vet hvordan du føler det.

Når man begynner på ungdomsskolen er det for de fleste et behov å passe inn. Men det er mange som føler som deg, de er redd for å si noe, redd for å dumme seg ut, eller skille seg ut. Derfor er det "tryggere" å være stille.

Du kan øve deg på å snakke med en eller to venner om noe du er interessert i. Det er også viktig at du viser interesse og omsorg for andre. Spør hvordan andre har hatt det feks i helgen, på trening, eller finn ut av hva de er interessert i. Lær litt mer om det andre er interessert i, så er det lettere å henge med i samtalen og spørre uten at det blir kleint og vanskelig. Etter hvert kan du ta initiativ til å gjøre noe sammen, vis dem noe du liker, inviter til å lage middag sammen, gjøre noe utenom skolen. Da får man opplevelser som det er lett å snakke om etterpå. Hvis man ikke har noe felles eller noen felles opplevelser, er det veldig vanskelig å snakke om noe.

Dette kan ta tid, men det hjelper å øve. Du blir etter hvert tryggere, og vil føle deg mer inkludert. De andre tenker nok ikke på det slik som du gjør. Hvis du aldri viser noen interesse fordi du er sjenert, vil du også tolke at de "ikke bryr seg". Men kanskje de opplever at du ikke bryr deg ? De færreste av oss vet hvordan andre tenker. Det må man finne ut av.

Du kan stå opp for deg selv, begynn med de du er mest trygg på. Lykke til!

Snakk gjerne med helsesykepleier på skolen om dette.

Ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med Ung.no.