Jeg er på grensen til å klare forsørge meg selv, kjenner meg uten fremtid

Hei,

Så bra at du skriver til oss når du har det sånn. For meg høres det ut som du kjenner på en håpløshetsfølelse og at du derfor krisemaksimerer litt.

Det er veldig typisk når livet blir tungt, og du også kjenner deg alene.

Heldigvis er det mulig å få hjelp med disse tingene.

Det første jeg vil råde deg til er å ta kontakt med NAV for å undersøke om de kan hjelpe deg noe økonomisk. Sannsynlig vil de i alle fall kunne hjelpe deg til å vurdere situasjonen din og få en bedre oversikt.

Det er viktig for deg å huske på at selv om du er i en krevende økonomisk situasjon trenger ikke det å bety at du alltid kommer til å være det.

Jeg vet jo ikke om dere har avtalt bidraget dere i mellom, eller om dere har fått NAV til å vurdere det? Men slik jeg forstår det skal det også tas med i beregningen via NAV at du har nok igjen til å forsørge deg selv.

Kanskje er det nyttig å snakke med NAV om dette nå, hvis du ikke allerede har gjort det, for å se om det er noe som må justeres. Det er ikke meningen at du skal besvime på jobb fordi du jobber for mye, da må noe endres.

Kanskje er det også nyttig at du snakker med noen andre rundt deg som kan støtte deg i en krevende hverdag. Har du venner og familie ellers som kan hjelpe deg?

Kan du eventuelt ta kontakt med legen din og snakke litt mer om håpløshetsfølelsen du kjenner på?

Jeg håper noe av dette var til hjelp og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no