Hva kan jeg gjøre for å komme meg ut av leieforholdet?

Hei.

Vi er to som svarer deg.

Fra jurist:

Det er forståelig at du opplever dette som en stressende situasjon, og at du blir usikker når utleier nekter å avslutte leieforholdet og truer med ting uten å si hva det innebærer.

Jeg forstår det slik at du har en tidsbestemt leiekontrakt, som du ikke kan si opp før det har gått ett år fra da du inngikk avtalen. En tidsbestemt leiekontrakt på 1 år kan i utgangspunktet ikke sies opp. Unntaket er dersom det står noe om dette i leiekontrakten din, så jeg anbefaler deg å lese nøye gjennom kontrakten din. Du kan lese mer om dette på husleietvistutvalget sine hjemmesider.

Når det gjelder rømningsvei, er det vanskelig å si noe sikkert uten en konkret vurdering fra kommunen eller brannvesenet. At kommunen tidligere har reagert på andre rom i boligen betyr ikke automatisk at alle rom er ulovlige, men det kan være grunn til å undersøke nærmere. Hvis du tror at boligen din ikke har egnede rømningsveier, bør du kontakte brann- og redningsetaten (BRE) i kommunen for å få dette vurdert. Du bør ta bilder som viser boligens utforming, og dokumentere alle dører og vinduer som går ut, herunder ta mål av vinduene, vise hvordan de åpnes, og hva som er utenfor vinduet.

Det kan også være greit å vite at dersom du får konstatert at rommet du leier mangler rømningsvei, så kan du ha mulighet til å heve kontrakten, eventuelt retting. Du kan lese mer om dette på husleietvistutvalget sine hjemmesider.

Dersom du er komfortabel med det vil jeg råde deg til å snakke med utleier og forklare at du er syk, at du har flyttet hjem og at du ikke har økonomi til å betale leie slik ting er nå. Det kan hende at utleier kan gå med på å avslutte leieforholdet tidligere enn avtalt, eller gi deg mulighet til å finne noen som kan overta rommet. Dersom det ikke er mulig for deg å heve avtalen, vil jeg anbefale deg å se nærmere på muligheten for å fremleie boligen din til noen andre. Du kan lese mer om dette her.

Du kan også ta kontakt med Ung rettshjelp. De gir gratis juridisk veiledning og kan lese gjennom kontrakten sammen med deg og vurdere hvilke muligheter som finnes. De kan også bistå i dialog med utleier hvis det føles vanskelig å gjøre alene.

Jeg vil også anbefale deg å ta kontakt med Nav igjen. Selv om du allerede har søkt om støtte, kan du i tillegg undersøke om du kan få midlertidig økonomisk sosialhjelp hvis du står uten penger akkurat nå.

Husleietvistutvalget og Leieboerforeningen kan også gi nyttig informasjon. Men Leieboerforeningen krever medlemskap, og det koster penger, så det er lurt å sjekke om du ønsker eller har råd til det før du kontakter dem.

Fra psykolog:

Det er forståelig at dette tynger deg og kjennes stressende ut, men svaret er aldri selvmord.

Alle problemer kan løses, uansett hvor håpløse de kan kjennes ut i øyeblikket. Når vi får det vanskelig, blir redde og triste, så kan vi fort tenke mange triste og skumle tanker.

Men da er det viktig å minne deg selv på at de tankene ikke er sanne eller nødvendigvis noe du skal høre på. De kommer fra følelsene dine, og gir ikke alltid riktig svar på hva du skal gjøre.

Som jurist skriver over er det flere ting du kan gjøre. Selv om dette er en krevende situasjon, så finnes det løsninger på den, og du kommer ikke til å være i denne situasjonen for alltid.

Det finnes hjelp, og alt som er vanskelig går over. Jeg skjønner at det kan være ekstra slitsomt og tungt når du samtidig er syk, men da finnes det også hjelp til å få hjelp.

Du kan snakke med helsevesenet, som fastlegen din eller noen på helsestasjon for ungdom, eller til og med ringe legevakt om det begynner bli krise for deg.

Økonomiske problemer er kjempestressende, og de som hjelper deg med sykdommen din kan ha nytte av å vite at dette pågår samtidig. Kanskje de kan hjelpe deg til å ta kontakt med NAV og/eller juridisk hjelp for å finne ut av leiekontrakten?

Start med en og en ting av gangen. Underveis, minn deg selv på at alt kan løses. Når du får kjipe tanker, minn deg selv på at det "bare" er tanker - de kommer og går. Ingenting er håpløst, selv når det kan kjennes sånn ut.

Hvis selvmordstanker og vonde følelser er noe du fortsetter å streve med så er det viktig at du snakker med noen om det. Det kan være de rundt deg, eller hjelpetelefoner eller helsevesenet.

Uansett håper jeg du husker på at du ikke er alene, og at dette kommer til å løse seg.

Hilsen juristen og psykolog,

ung.no