Jeg bor med familien til en venn. Min familie liker ikke det.

Jente, 20

Hvordan kan jeg finne ut hva som er den sunneste veien videre når jeg bor med bestevenninnen min og familien hennes, samtidig som min egen familie er bekymret for at jeg blir for knyttet til dem og glemmer min egen familie? Kontekst: Jeg bodde først i et kollektiv med tre venner, der vi var fire studenter totalt. Etter hvert flyttet to ut, så det bare var meg og bestevenninnen min igjen. Deretter flyttet brødrene hennes inn, noe jeg var helt komfortabel med. Vi har alltid hatt separate hverdager, men spiser middag sammen av og til. Senere flyttet den yngste broren ut, og moren deres flyttet inn. Hun studerer også, så jeg opplever fortsatt bosituasjonen som et bofellesskap mellom voksne som prøver å få økonomien til å gå rundt. Situasjoner er slik vi også gjorde da vi bare var venner som bodde sammen. Familien min mener jeg blir «giftet inn» i familien og besøker dem sjeldnere enn før. De er også bekymret for at jeg kan bli utnyttet fordi jeg liker å hjelpe andre. Hva vei bør jeg gå?

Hei

Jeg tenker at det viktigste er at du kjenner etter hva som føles riktig for deg. Ut fra det du beskriver, høres det ut som at du har det bra i bosituasjonen din, og da er det ikke noe galt i å bo sammen med venninnen din og familien hennes. Det virker som om dere lever som voksne mennesker i et bofellesskap og hjelper hverandre med å få hverdagen til å gå rundt.

Jeg tenker også at det ikke trenger å være enten den ene eller den andre familien. Det er fullt mulig å ha et nært forhold til venninnen din og familien hennes, samtidig som du tar vare på relasjonen til din egen familie.

De fleste mennesker har flere nære relasjoner, og det vil jo bare være positivt for deg å ha en annen familie du kjenner godt.

Det høres ut som familien din har noen bekymringer for deg, og du kan jo spørre dem litt mer om hva de er bekymret for. Videre kan dere også fokusere på å gjøre hyggelige ting sammen når du er på besøk hos familien din.

De fleste som flytter ut og studerer, blir opptatt av å etablere sitt eget liv. Derfor er det ganske vanlig at familien i en periode ønsker mer kontakt enn ungdommen selv.

Det er også fint at du er en snill og hjelpsom person. Så lenge du omgir deg med mennesker som vil deg vel, vil det som regel fungere fint. Samtidig er det viktig å kunne sette grenser, så det kan være lurt å være litt bevisst på det i ulike situasjoner.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 31.8.2026

Fikk du svar på det du lurte på?