Tror ikke mamma har det bra, hva kan jeg gjøre? Gutt 16

Hei!

Du virker å se moren din på en utrolig god måte. Dere har et nært forhold og du viser henne hvor mye du setter pris på innsatsen hun legger ned for at dere alle skal ha et godt liv. Hun er heldig som har en så oppmerksom og omsorgsfull sønn som deg!

Jeg tror du har rett i at humørendringene hennes kan handle om at hun er sliten og redd. Når kroppen og hodet er overbelastet og man bærer på bekymringer, er det lett at det kommer sinne og irritasjon ut mot de nære, de man er aller mest trygg på. Det er forståelig at det blir sånn men det må være slitsomt for dere og. Jeg kan tenke meg at mamma egentlig ikke vil være aggressiv mot dere.

Du spør hva du kan gjøre. Det jeg vil si da, er at det beste du kan gjøre er å fortsette å snakke åpent med moren din. Du kan fortelle henne at du merker endringer i humøret hennes, og spørre hvordan det går. Du kan høre om det er ting du kan hjelpe med som handler om det praktiske, som å bidra med matlaging, eller gjøre noe husarbeid, som kanskje vil lette noe på situasjonen.

Ut over dette er det viktig at du fortsetter å gjøre dine egne ungdomsting, aktiviteter du liker, være med venner, gå på skolen/aktiviteter og lignende. Da viser du moren din at du evner å passe godt på deg selv og din egen helse. Det er i seg selv hjelpsomt for henne å vite at du tar vare på dine egne behov. Det beroliger alle foreldre å vite dette om barna sine. Og barn har helt lov til det, uavhengig av om foreldre har strevsomme perioder.

Når det kommer til mamma sin helse og bekymringer, mener jeg altså at det ikke er ditt ansvar å løse situasjonen for henne. Hvis hun er sliten, redd, eller har mye bekymringer for fremtiden, er dette noe hun må finne løsninger på selv. Hun kan gjerne prate med deg om hvordan hun har det og hva hun tenker på. Men du kan og bør ikke ta ansvar for å få henne ut av den tilstanden hun er i. Det er en prosess hun må gå selv. Vi som jobber med familier har en viktig rettesnor som sier: "Voksne skal hjelpe voksne". Det handler om psykisk helse, sykdom og omsorg.

Blir ting verre så syns jeg at du skal si ifra til en annen voksen i mamma sin omgangskrets, og så la denne voksne ta ansvar for å snakke mer med mamma og ta grep. Det kan være besteforeldre, pappaen din, eller en av mammas venner.

Ellers vil jeg bare oppfordre deg til å være åpen og nær mamma slik du alltid har vært. Det går jo opp og ned i livet for de fleste mennesker. Det at du tåler mamma slik hun er nå, kan også hjelpe. Trolig går det over og hun vil komme inn i en bedre periode igjen snart. Snakk gjerne med venner om hvordan mamma har det. Det er lov å dele. Kanskje har du en venn som kjenner dette litt igjen og har, eller har hatt det sånn selv? Da kan du få både støtte og trøst om du deler litt av dine tanker og opplevelser hjemmefra.

Jeg legger ved noen tekster under svaret mitt som handler om det å bli bekymra for en forelder og hvordan man kan snakke om det og hvor man helt konkret kan søke hjelp utenom hjemmet, dersom det trengs. Les dem så får du flere tips. Lykke til! Håper moren din får det bedre snart.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no