Jeg er bekymret for at moren min holder på å bli alvorlig dårlig

Jente, 16

Hei, jeg har en mor som lenge har jobbet alt for mye og som nå begynner å bli alvorlig dårlig. Hun sier at det bare er overgangsalderen og litt utbrenthet og klarer ikke å ta det på alvor. Jeg tror hun trenger mer hjelp enn hun selv innser, fordi hun ikke klarer å slappe av, eller se hvor farlig det begynner å bli for hennes fysiske og psykiske helse. Hun sliter med migrene, forkjølelser som varer mye lengre enn vanlig, generell utslitthet, og nå merker jeg at hun er mye mer stresset og engstelig enn vanlig over hverdagslige ting. Onkelen min, altså hennes bror slet med psykiske lidelser som angst og depresjon, som jeg tror går i familien. Han tok dessverre sitt eget liv og jeg vil ikke at det samme skal skje med mamma. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe henne? Kan jeg snakke med en lege på hennes vegne, eller må jeg bare se på at hun ødelegger seg selv?

Svar

Hei,

Det er vondt å se noen vi bryr oss om streve, og det kan være skremmende når du blir redd for moren din som også er den som passer på deg.

Det er vanskelig for deg å få gjort så mye med dette. Du kan snakke med moren din, og du kan snakke med andre i familien eller rundt dere for å få hjelp til å snakke med moren din, for eksempel.

Du kan også fortelle fastlegen hennes om dine bekymringer, men du vil ikke kunne få så mye informasjon tilbake.

Om du har akutt bekymring for moren din, som vil si at det står om liv, så kan du melde fra om det til fylkes- eller kommuneoverlegen. Eller du kan ringe 113, eller legevakt. Men slik du beskriver det her vil det ikke være mulig for deg å gjøre det nå.

Jeg tror det viktigste er at du får frem for moren din hvor skremmende dette kjennes for deg, og at du er opptatt av at hun skal ta vare på seg selv.

Kanskje om hun forstår hva du er redd for, og at du går og bekymrer deg såpass mye, gjør at dere får snakket bedre sammen om hva som foregår, og at hun tar mer vare på seg selv om hun trenger det.

Det er ikke noe kjekt for deg å gå rundt og være redd for livet til moren din. Jeg vil også si at selv om onkelen din hadde en veldig tragisk historie er det ikke sikkert det er den samme situasjonen med moren din, det kan det være viktig du husker på.

Midt i dette tenker jeg også at det er viktig at du får snakket om det du føler og tenker, og at du får støtte når du kjenner deg så bekymret. Det kan være lurt å snakke med moren din om det, men også noen andre du har rundt deg av familie og venner.

Det kan være tungt at vi ikke kan tvinge noen til å roe ned, ta vare på seg selv, eller skaffe hjelp når vi synes de bør det. Men midt i det hele kan du i alle fall jobbe for å få sagt det du vil, og i alle fall sørge for at du tar vare på deg selv.

Til sist er det viktig at du husker på at du fremdeles er et barn, og at det er moren din sin jobb å være den voksne.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 14.8.2025