Hvorfor sender mamma penger til andre i familien?

Hei,

Dette høres ut som en vanskelig situasjon, både for deg og mamma. Det kan også virke som at dette er en situasjon som har pågått lenge og som du har snakket med mamma om flere ganger uten at det har blitt noen forandring.

Ut fra det du skriver høres det ut som at det er flere ting ved denne situasjonen som plager deg. Du er bekymret for mamma fordi hun må jobbe mye og du ser at hun er overbelastet. Du opplever at du selv må ta ansvar for å betale for ting som legetime og skoleutstyr uten at mamma setter pris på det. Kanskje er du sint på mamma fordi hun aldri sier nei til dem og kanskje du føler at hun prioriterer dem foran deg? Kanskje du også føler at det er veldig urettferdig at mamma kaller deg egoist, når du opplever at du må ofre mye for familiemedlemmer som du føler utnytter mamma? Du har rett til å være både sint, frustrert og lei deg. Dette er helt normale følelser å ha når man er i en vanskelig situasjon som man opplever at det er vanskelig å løse.

Du spør hvorfor mamma ikke klarer å si nei. Dette er det bare mamma som kan svare på, men kanskje synes hun det er vanskelig å gi deg et godt svar? Kanskje det handler om kultur eller at hun føler hun skylder familien noe, eller noe helt annet? Å si nei til familien kan være veldig vanskelig av mange ulike grunner.

Uansett hva grunnen er, så er det å prioritere å sende penger til familien et valg din mor har tatt. Alle barn ønsker å beskytte sine foreldre, men husk at du ikke er ansvarlig for din mor og hennes valg. Og selv om du kanskje føler at mamma setter andre først, så er jeg sikker på at hun er veldig glad i deg og ønsker det beste for deg.

Kanskje er det verdt å prøve å snakke med mamma en gang til? Ofte er det slik at man utsetter å snakke om vanskelige ting og bare tar det opp når man har blitt skikkelig sint eller lei seg. Da blir det fort en krangel hvor man bare kjefter på hverandre og kanskje sier ting man egentlig ikke mener. Kan du be din mor om at dere har en samtale en dag dere begge har god tid og der dere avtaler at begge to får si hva de føler uten at den andre avbryter?

Om det fortsetter å være vanskelig å snakke med mamma så anbefaler jeg at du tar kontakt med helsesykepleier eller rådgiver på skolen din. Det kan være godt å ha noen som du kan dele bekymringene og følelsene dine med og som kan gi deg støtte og råd.

Lykke til!

Hilsen Minoritetsrådgiver (IMDi) i samarbeid med ung.no