Har jeg vært utsatt for et seksuelt overgrep?

Hei.

Jeg forstår at en slik opplevelse fra barndommen kan sette seg litt fast og gi en tanker som gir deg ubehag. Og det var ikke greit at denne gutten presset deg til å gjøre noe du ikke ville, Så selv om du sa ja, regnes det nok som et seksuelt overgrep.

Men, som du sier, dere var begge barn og barn er nysgjerrige og utforskende, det er også en del av den normale utviklingen. Og som barn er en, som du også sier, mindre i stand til å forstå konsekvenser og sette grenser. Barn kan heller ikke straffes på samme måte som voksne.

Samtidig er dette noe som har satt spor hos deg og som jeg tenker at er viktig at du får snakket om. Slike hemmeligheter må komme frem, slik at du ikke plager deg selv med tanken om at det var din skyld, fordi du til slutt sa ja.

Jeg vil anbefale deg å ta en prat med helsesykepleier på skolen din. Sammen kan der reflektere og tenke høyt sammen rundt det som skjedde og hvordan du kan håndtere minnene og tankene rundt dette.

Dere var, som sagt, begge barn, men det var ikke helt greit det som skjedde. Samtidig er det heller ikke din feil. En kan heller ikke gjøre om noe som har skjedd, da må en finne måter å tenke om det hele, slik at en klarer å leve videre uten alt for ofte å bli overmannet av vonde tanker.

Det å snakke om slike opplevelser, er som sagt, viktig. Da får en ut det som gjør vondt og kan finne en vei videre. Så ikke gå alene med disse tankene, men snakk om det.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, Ung.no