Jeg vil ikke i militæret...

Hei kjære deg,

Jeg forstår at du er redd for at du skal bli innkalt til førstegangstjeneste. Det er det mange som gjør og det er du ikke alene om!
Det du er redd for er at selvmordstankene skal komme tilbake til deg og at du i verste fall kommer til å ta livet ditt. Dessuten er liker du ikke å være borte fra familien din.

Det som er bra er at du er på BUP nå og der får du hjelp til å håndtere selvmordstankene dine. Det høres ut som de kommer i situasjoner som du er utrygg i og da kan ofte tankene komme som en løsning.

For å gi deg håp i frykten din så vil jeg si til deg at det slettes ikke er sikkert at du skal i førstegangstjeneste og det er også noen år til det eventuelt blir aktuelt. . Da har du blitt eldre, plagene dine har mest sannsynlig blitt bedre også.

Men jeg forstår at du nå bekymrer deg for at det kan skje og det er kanskje også en liten del av deg som kan tro på at det bare er kanskje?
Kanskje du skal snakke med behandleren din på BUP om det du sier til oss? Jeg tenker at det kan være veldig nyttig for deg også kan det gjøre at selvmordstankene dine blir mindre truende for deg.

Vi vet al selvmordstankene kan bety at man vil at det som er vondt og vanskelig skal forsvinne mer enn at man faktisk vil dø. Kan det være slik for deg tror du? Men det vi vet er at det også hjelper å prate med noen om dem.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

God klem til deg. Du er god som gull.

Hilsen psykiatrisk sykepleier