Hvordan skal jeg forholde meg til min kristne venn?

Hei,

Så fint at du bryr deg om vennen din og derfor tar kontakt med oss for å høre om hvordan du bør forholde deg til hennes tro. Spørsmålet ditt er absolutt relevant.

Som du selv skriver, så er det jo sånn at så lenge man ikke skader seg selv eller andre så skal man få leve som man vil. I Norge har alle personer over 15 år rett til å selv bestemme om de ønsker å være medlem av et trossamfunn eller ikke og eventuelt hvilket trossamfunn de ønsker å være medlem av. Så at vennen din virker å være veldig opphengt i kristendommen og prøver å leve opp til det som står i bibelen, er noe hun har rett til å gjøre.

Jeg skjønner likevel at alt dette kan føles litt rart, spesielt dersom dette er noe som har forandret seg eller forsterket seg den siste tiden.

Dersom vennen din har tatt et selvstendig valg om å leve ut troen sin på den måten hun gjør, så er det ikke så mye du kan gjøre med det. Hvordan du skal forholde deg til dette har jeg dessverre ikke noe fasitsvar på. Det virker som at det du synes er vanskeligst å forholde deg til er hennes meninger om LHBTIQ-personer og abort? Har du snakket med vennen din om dette? Om ikke, så synes jeg du skal gjøre det. Noen kan kanskje føle at de har behov for å ta litt avstand fra mennesker som har veldig ulike verdier enn dem, mens andre synes at det at man er veldig forskjellige er berikende, mens andre igjen opplever at det går fint å være venner med personer med andre verdier og meninger så lenge man ikke snakker om akkurat disse tingene. Hva som føles rett for deg å gjøre er det bare du som kan bestemme.

Jeg ønsker også å spørre deg om det er noe du er bekymret for med vennen din? Noen ganger opplever ungdommer som er medlem av trossamfunn et stort press fra familie og andre medlemmer av trossamfunnet når det gjelder hvordan de skal leve og hvilke meninger og verdier de skal ha. Dette er negativ sosial kontroll, noe som det kan være vanskelig å oppleve. Det er ikke sikkert dette gjelder vennen din, men dersom dette er noe du er bekymret for så kan det være lurt å snakke med vennen din eller ta det opp med noen voksne du stoler på. Det kan for eksempel være foreldrene dine, helsesykepleier eller rådgiver på skolen din.

Jeg ønsker deg masse lykke til.

Hilsen Minoritetsrådgiver (IMDi) i samarbeid med ung.no