Jeg liker jenter når troen min ikke godtar det. Hva gjør jeg?

Hei

Så fint at du ville dele dette med oss. Det er så klart et sårt tema for deg siden du har vokst opp med et miljø som forteller deg hva som er riktig og galt i forhold til deres tro.

Religion bør være noe fint, det kan gi håp og støtte når noe er vondt eller bra. Samtidig kan religion bidra til å gjøre det slik at man kan bli forvirret av alle religioner som finnes. Det er normalt å få mange tanker i hodet og føle at ingenting gir mening når det finnes et hav av meninger om både religion, hvordan man skal følge den enkelte religionen og hvem som har rett og ikke rett. Når man får disse tankene er det normalt at man kan føle seg ensom. De fleste kan fra tid til annen gruble over livet og meningen med det, da er det vanlig at man tenker på religion og dets betydning ut i fra det du har fått høre siden du var en liten jente.

Så lenge du er under 15 år, er det i utgangspunktet foreldrene dine som bestemmer om du skal, eller ikke skal, være medlem i Den norske statskirke eller i et annet trossamfunn. Du har likevel krav på å få si din mening. Selv om foreldrene dine bestemmer hvilken trosretning du skal høre til, har ikke de lov til å tvinge deg til å gjøre noe du ikke ønsker. Med det menes det hvordan du skal følge religionen.

Visste du at alle som bor i Norge har rett til religionsfrihet, og at det står i Grunnloven § 16? Det betyr at du har rett til å velge selv om du vil ha en religion eller ikke, hva du vil tro på, og hvordan du vil utøve/praktisere religionen din. Se link: https://www.ung.no/demokrati-og-valg/429_Retten_til_religionsfrihet.html

Det kan oppleves vanskelig å stå imot sine foreldre, særlig når det kommer til noe så privat som religion. Jeg vil anbefale deg, hvis du føler deg komfortabel med det, å spørre foreldrene dine en dag de er i godt humør, om hva de er opptatt av at barna deres skal ha av verdier. Spør foreldrene dine på en undrende måte og vær nysgjerrig om hva ved religionen deres de verdsetter mest for dem. Det er mange religioner som har mye til felles og som er universalt, som f.eks. nestekjærlighet, godhet osv. Det er også fullt mulig å tro på deler av en religion uten å kalle seg selv for troende, det er kun du som bestemmer og noe som angår kun deg.

Du kan også si til foreldrene dine at du trenger tid på å finne ut av din tro for at det skal føles ekte og noe du ikke gjør for deres skyld. Du har rett til privatliv – det er en menneskerettighet du har som står i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Det betyr at ingen kan blande seg inn i ditt privatliv og kreve å få vite om f.eks. din religion, tro og din måte å leve på. Videre vil jeg tipse deg om å søke kunnskap selv om det du måtte velge å tro på for å danne et eget grunnlag enn å tro på noe andre viderefører til deg. Det er bare sunt å utforske, være nysgjerrig og stille spørsmål – det er slik vi lærer og utvikler oss. Det du skriver er at det er ikke mye til utvikling når det gjelder forståelse for at alle mennesker er ulike, også hvem de forelsker seg i. Det å styre følelser er det ingen som klarer å gjøre, uten at det er sårt og vanskelig. Du er en helt normal jente som er i puberteten der du nå opplever at du har følelser for jenter. Det å være forelsket og ha kjæreste skal være like godt uansett hvem du velger å forelske deg i. Håper at du klarer å se at det er ikke deg det er noe galt med, det kan jo kanskje være de som velger å forholde seg til en tro, der du blir fortalt, at du havner i helvete hvis du ikke gjør som dem sier. Det er jo i seg selv veldig trist.

Jeg vil foreslå for deg å ta kontakt med helsesykepleier eller minoritetsrådgiver hvis du har det på skolen din, slik at du kan snakke med noen om det du opplever. Det kan bli tungt i lengden å tenke på dette alene uten å ha noen å lufte tankene med. Venner kan også være fine å snakke med dette om for å få støtte fra hverandre – kanskje har de egne erfaringer å dele med deg?

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.