Kan foreldrene bestemme om jeg skal konfirmere meg?

Hei.

Så fint at du skriver til til oss nå som du er så usikker på hva du skal gjøre. Det er helt naturlig at du tenker at dette er vanskelig fordi de fleste vil jo ikke skuffe sine foreldre, men samtidig så er det jo din dag det planlegges for.

Så lenge du er under 15 år, er det i utgangspunktet foreldrene dine som bestemmer om du skal, eller ikke skal, være medlem i Den norske statskirke eller i et annet trossamfunn. Du har likevel krav på å få si din mening. Selv om foreldrene dine bestemmer hvor du skal være medlem/eller hvilken trosretning du skal høre til, har ikke de lov til å tvinge deg til å gjøre noe du ikke ønsker. Med det menes det hvordan du skal følge religionen.

Visste du at alle som bor i Norge har rett til religionsfrihet, og at det står i Grunnloven § 16? Det betyr at du har rett til å velge selv om du vil ha en religion eller ikke, hva du vil tro på, og hvordan du vil utøve/praktisere religionen din. Se link: https://www.ung.no/demokrati-og-valg/429_Retten_til_religionsfrihet.html

Det kan oppleves vanskelig å stå imot sine foreldre, særlig når det kommer til noe så privat som konfirmasjon. Hvis du føler deg komfortabel med det vil jeg anbefale deg å spørre foreldrene dine en dag (de er i godt humør) om hva de er opptatt av at barna deres skal ha av verdier. Spør foreldrene dine på en undrende måte og vær nysgjerrig om hva ved religionen deres de verdsetter og hva som betyr mest for dem. Det er mange religioner som har mye til felles og som er universalt, som f.eks. nestekjærlighet, godhet osv. slik kan du nok lett finne 10 gunner til å gjøre det du har lyst til. Det er også fullt mulig å tro på deler av en religion uten å kalle seg selv for troende, det er kun du som bestemmer det som angår kun deg.

Å snakke om religion kan for noen være sårt, regn med at det kan komme reaksjoner fra foreldrene dine som kan innebære blant annet sorg og sinne. De snakker om tradisjoner som er viktige for dem uten å tenke på at verden har ikke blitt forandret hvis ikke noen kunne forandre den. Dette er helt normalt og foreldrene dine må få lov til å ha sine følelser, så lenge de ikke tar de utover deg. Du kan også si til foreldrene dine at du trenger tid på å finne ut av din tro for at det skal føles ekte/genuint og noe du ikke gjør for deres skyld. Du har rett til privatliv – det er en menneskerettighet du har som står i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Det betyr at ingen kan blande seg inn i ditt privatliv og kreve å få vite om f.eks. din religion, tro og din måte å praktisere den på. Videre vil jeg tipse deg om å søke kunnskap selv om det du måtte velge å tro på for å danne et eget grunnlag enn å tro på noe andre viderefører til deg. Det er bare sunt å utforske, være nysgjerrig og stille spørsmål – det er slik vi lærer og utvikler oss.

Religion kan være noe fint, det kan gi håp og støtte både i motgang og medgang/når noe er vondt eller bra. Samtidig kan religion bidra til/føre til/gjøre sånn at man kan bli forvirret av alle religioner som eksisterer/finnes. Det er normalt å få mange tanker i hodet og føle at ingenting gir mening når det finnes et hav av meninger om både konfirmasjon, religion, hvordan man skal følge den enkelte religionen og hvem som har rett og ikke rett. Når man får disse tankene er det normalt at man kan føle seg ensom.

Jeg vil foreslå for deg å ta kontakt med helsesykepleier hvis du har det på skolen din, slik at du kan snakke med noen om det du opplever. Det kan bli tungt i lengden å tenke på dette alene uten å ha noen å lufte tankene med. Venner kan også være fine å snakke med dette om for å få støtte fra hverandre – kanskje har de egne erfaringer å dele med deg?

Til sist vil jeg bare si at du er tøff som søker råd og hjelp om dette temaet som kan være veldig privat og sårt.

Masse lykke til videre. Jeg heier på deg!

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

I samarbeid med ung.no.