Hvorfor sliter jeg i sosiale settinger, er det pga MS eller sosial angst?
Jente, 20
jeg har MS. jeg søkte hjelp på DPS fordi jeg sliter stort sosialt og føler meg annerledes. jeg blir ofte stum når jeg er i grupper men snakker bedre en og en. jeg blir nervøs hver gang jeg er ute i mengden. noen ganger får jeg panikk. jeg sliter med å snakke generelt, jeg vet ofte ikke hva jeg skal si og hvordan jeg skal oppbygge setningene mine. på grunn av alt dette har jeg tenkt lenge på om jeg har noen form for sosial angst eller autisme. disse plagene kom i tenårene mine, ikke noe hverken jeg eller foreldrene mine merket/tenkte på da jeg var liten. men de på DPS mener jeg føler på dette pga min MS diagnose. har MS noe som helst å gjøre med disse symptomene? er det vanlig for folk med MS å ha det slik? jeg spurte en nevrolog på sykehuset og han sa nei, men at jeg kan føle på sånne ting fordi hjernen min fungerer litt annerledes enn andres. hva skal det liksom bety da? alt DPS ga meg var en mild depresjonsdiagnose etter alt dette. jeg er så forvirret og skjønner ingenting. hjelp.
Svar
Hei kjære deg.
Jeg skjønner at dette kan være utfordrende. Du har fått en MS-diagnose, og du kjenner også på vanskeligheter når du skal snakke med andre folk osv.
Vi på ung.no kan dessverre ikke kan gi konkrete svar om diagnoser. Så jeg kan ikke si sikkert hva dine plager skyldes, og om det er MS. Vi kan kun gi generelle informasjon om helse.
MS kan gi svært mange ulike plager. Hvilke plager man får, avhenger av hvor i nervesystemet MS angriper, og hvor sterkt man er angripet. Derfor kan sykdommen arte seg helt ulikt, for to med MS.
Helt generelt kan MS gi depresjon, hvis nervesystemet blir angrepet på en viss måte. Det skjer ikke med alle, men kan skje hos noen. Men det er ikke så vanlig å ha depresjon pga skader i nervesystemet som man får pga MS.
Det som er vanligere, er at en med MS kan få depresjon pga situasjonen som MS gir. MS kan gjøre en trist, f eks over å ha fått en diagnose, over å ha mistet evner, helse, mistet muligheter osv. Man kan også frykte fremtiden og det kan gi en tristhet som så kan bli til en depresjon.
Så ofte er det mer situasjonen rundt det å få MS, som gir depresjon ved MS.
MS kan være en tøff diagnose å få - selv om mange får mindre plager av den enn hva man frykter. Det er også en del fordommer om MS, og mange tror MS er verre enn det faktisk kan være. For de fleste kan leve godt eller greit med sykdommen, selv om det kan være litt utfordrende. Men det er likevel en alvorlig nok diagnose. Og det å ha en slik diagnose, som jo ikke er så vanlig, kan gjøre at en føler seg annerledes.
Så det er ikke uvanlig å kjenne seg annerledes, eller føle på at man ikke lenger er så sosialt «ovenpå» som før. Mange kan kvie seg for å bli kjent med nye, eller for å få spørsmål, for å skille seg ut - fordi man vet at man har denne sykdommen som er litt annerledes enn å være helt frisk.
Jeg kan som nevnt ikke si om du har sosial angst eller hva disse følelsene kommer fra, når jeg ikke kan undersøke deg selv. Men det er ikke uvanlig å kjenne på slike følelser ved MS (kanskje var det dét nevrologen mente?).
Samtidig kan sosial angst komme av mye annet. Ofte er det en kombinasjon av årsaker. Man kan jo f eks ha sosial angst fra før, eller være på autisme-spekteret, og så få MS i tillegg.
Men jeg skjønner at du blir forvirret, når du får litt uklare svar av helsevesenet. Jeg kan heller ikke forklare helt hva din nevrolog på sykehuset da, når jeg ikke var der og ikke vet helt hva han mente.
Både ved depresjon og ved MS, kan det ta litt tid å finne ut helt hva det innebærer for den enkelte (for deg) å ha diagnosen. Det kan ta tid å finne ut av hva som er sykdommen, og hva som er omstendigheter rundt.
Men det kan være ganske utfordrende å stå en i en situasjon der man ikke vet alt helt enda. Så jeg vil oppfordre deg til å ta opp det med fastlegen. Si at det er viktig for deg å vite hva som er hva, og hva ting kommer av (det vil jo få følger for hvordan man behandler det, eller løser situasjonen).
Det er også lurt å holde kontakten med faste behandlere, f eks på sykehuset. Det er være lettere å få klarhet, hvis pasient og behandler kjenner hverandre .
Det kan også hjelpe å snakke med en likemann. En likemann er ikke er helsepersonell, men en som har samme diagnose som en selv, og som er mer erfarne med diagnosen. De kan man få tips av, og mange sier at det er godt å snakke med noen som vet hva man går gjennom og som vet mer hvordan det er å ha en slik diagnose. Du kan sjekke ut via MS-forbundet, om det fins likemenn du kan snakke med (det er både kvinner og menn, og ofte har de tilbud der yngre snakker med yngre også). Forskning viser at det er sunt å snakke med likemenn.
Så oppsummert: MS kan gi depresjon. Men vanligst er at det er situasjonen rundt det å få MS, som kan gi depresjon, og ikke selve nerveskadene ved MS. Du bør snakke med fastlegen, for å få mer klarhet i hva de sosiale plagene kommer av. Hold også tett kontakt med andre behandlere, om du kan. Vurder gjerne likemanns-arbeid, det kan hjelpe.
PS. Jeg legger ved artikkelen om "Ung og alvorlig syk", selv om MS ikke trenger å arte seg på alvorlig vis! Dette er veldig individuelt. Men tankene rundt det, kan være de samme uansett.
Alt godt! Vennlig hilsen lege, ung.no
Besvart: 25.12.2025
Vi har valgt ut dette for deg
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål


