Har jeg sosial angst? Hvem kan jeg snakke med?

Hei!

Jeg forstår at dette er noe som er ubehagelig for deg. Det er fint at du har tenkt gjennom det som plager deg og hva dette kan skyldes.

Det du beskriver er plager fra kroppen i form av ubehag og engstelse som kommer før du skal delta på aktiviteter som involverer andre mennesker. Hos noen kan dette være symptomer på angst, men hos mange er det tegn på usikkerhet og nervøsitet. Kan det dette være aktuelt for deg?

Noen ganger kan sterke følelser som nervøsitet gjøre at kroppen blir stresset og reagerer med fysiske plager som kvalme, skjelving, svetting og vondt i magen. Mange kan føle at de blir nervøse og gruer seg for å delta på sosiale aktiviteter, selv om de innerst inne har lyst til å være med og møte andre.

Det kan være vanskelig å forstå hvorfor kroppen reagerer slik, men da er det viktig å vite at det man opplever ikke er farlig selvom det er ubehagelig. Dessuten er det mye godt hjelp å få og man kan bli kvitt plagene helt!

Det beste rådet hvis man gruer for å delta på noe er at man ikke unngår de situasjonene som gir deg ubehag. Ofte kan man kjenne at det blir lettere for hver gang man møter opp. Da gruer man seg mindre og kroppen reagerer med mindre ubehag neste gang.

Jeg synes det er veldig fint at du selv har tenkt tanken på å kontakte helsesykepleier på skolen din, og jeg anbefaler deg å gjøre det. Det som er viktig er at du snakker med en voksen du stoler på, og i tillegg til helsesykepleier kan dette også være dine foreldre, en lærer eller Helsestasjonen for ungdom. Når man snakker ut om plagene sine blir de lettere å håndtere, og man får dessuten god støtte og råd videre!

Mange kan synes det er vanskelig å snakke om hva som plager dem, men da kan et tips være å skrive det ned isteden. Du kan gjerne vise helsesykepleier det du har skrevet til ung.no.

Det du beskriver trenger ikke være tegn på sykdom. Hvis plagene er så sterke at de hemmer hverdagen og man utvikler en redsel for å møte andre, kan dette hos noen være del av det vi kaller sosial angst. For å stille en slik diagnose må en psykolog eller lege gjøre en grundig undersøkelse.

Uansett er det ikke det viktigste om man har en diagnose eller ikke, for så lenge man har de plagene du beskriver er det godt å få snakket om det og få hjelp til å bli bedre.

Jeg legger ved noen artikler jeg anbefaler deg å lese. Si til deg selv at dette skal du klare og ikke vær redd for å be om hjelp. Jeg ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen legen, ung.no