Hvorfor skal det ta så lang tid å få hjelp?
Annet, 19
Hei En bekjent av meg har vært psykisk syk fra hen var liten pga omsorgssvikt. Hen har tidligere gått mange år til psykolog og ingenting hjelper fordi hen ikke har fått riktig hjelp. Hen fikk henvisning fra fastlegen hens i august til Dps, fikk ikke time før i oktober og ble i januar sendt på behandling som handlet om å forstå angsten og følelsene hens. Angsten er symtomer fra omsorgssvikt. Nå purra hen på de for å få en time og spurte om emdr behandling for traumene hen er påført og kommer til timen og får vite at psykologen ikke kan hjelpe hen fordi psykologen skal flyttes og ender opp med at de bare snakker og ingen emdr behandling blir igangsatt, men psykologen sier at hen skal få en ny psykolog. Hvorfor skal det ta så lang tid for å få hjelp?
Svar
Hei du!
Så fint at du stiller opp for vennen din og ønsker det beste for hen. Det er ikke godt å høre at det har blitt så vanskelig å få hjelpen som vedkommende ønsker og trenger. Jeg kan dessverre ikke svare på hva som har skjedd i akkurat denne saken. Det handler vel om både mye press på DPSet (mange saker på for få behandlere) og også at vennen din var uheldig med tanke på at den psykologen vennen din kom til dessverre skulle slutte eller begynne et annet sted. Det er dessverre slik at en del pasientforløp blir avbrutt pga psykologen skal bytte jobb, ha permisjon, slutte og så videre. Dette er noe som man ikke kan unngå men som selvfølgelig er uheldig.
Det høres ut som at det kommer en ny psykolog som vennen din skal få og da blir det lurt at hen snakker med psykologen hen har nå om at EMDR er ønsket og så kan det bli vurdert på DPSet om det er en psykolog tilgjengelig som kan tilby dette. Jeg forstår godt frustrasjonen over at det har tatt og tar lang tid. Håper at det blir verdt det og at vennen din får det bedre når behandlingen blir satt i gang.
Angående det å snakke om og forstå følelser og angst så kan dette for mange være en del av god behandling fordi man kan lære å bedre både forstå og håndtere reaksjoner som skjer i hverdagen og også reaksjoner som også kan bli mer fremtredende under traumebehandling. Så på mange måter kan man si at dette er en slags forberedende fase før traumebehandling. Jeg skal ikke si at dette er det riktige å gjøre i vennen din sitt tilfelle osv for jeg kjenner ikke situasjonen men det kan i alle fall tenkes at det er dette som har vært meningen fra psykologen sin side.
Ønsker dere begge alt godt og masse lykke til.
Med vennlig hilsen psykologspesialist
Besvart: 17.5.2023
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

