Jeg har i flere år slitt med bupa/dps og kommuen

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no

Det er forferdelig vondt å ikke føle at de som skal hjelpe deg, tar deg seriøst. Det å bli sett, hørt og forstått er så grunnleggende for å oppnå endring.

Du har mange diagnoser og ønsker hjelp. Jeg forstår at mye er prøvd, men du opplever ikke å ha det noe bedre.

Du kan selv oppsøke privat psykolog, men må da betale full pris. Om du skal få hjelp innenfor det offentlige helsevern, er det på DPS.

Som du selvsagt vet, så er all samtalehjelp kun hjelp til selvhjelp. Du kan få verktøy, bli sett, hørt og forstått, men jobben med å bli bedre, den må du gjøre selv.

Det er alle de små tingene du gjør i hverdagen, i bedringens tjeneste, som er viktige. Det kan være å spise nok, få nok søvn, ha litt sosialt med venner, høre på musikk, trening eller bare bevegelse, trappe ned på skjermbruk, tilbringe tid i naturen, stimulere din kreative side med noe du liker å gjøre...

Det blir utrolig viktig å legge en plan for å få struktur på hverdagen, og følge planen og ikke magefølelsen / stoppetankene / energinivået.

En slik plan kan starte med lave ambisjoner, f.eks. mål om å gjøre en ting hver dag som er bra for deg. Sett av en halv time hver dag til noe du vet er nyttig for deg og som vil få deg ut av de depressive tankene og (for mange med depresjon) den passive livsstilen.

Jeg vet ikke om dette gjelder for deg, men pass på å ikke innta offer-rollen. Fokuser på dine ressurser, din styrke og forsøk å mestre noe hver dag.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no