Hva er prøverørsbefruktning? Hvordan foregår slik befruktning?

Hei!

Prøverørsbefruktning blir i dag ofte kalt assistert befruktning.

Assistert befruktning kan innebære/være flere ulike ting. Men ofte mener man den prosessen der en kvinne eller et par får hjelp av helsevesenet til å bli gravide og bære fram et barn.

Den hjelpen kan innebære mye forskjellig, alt fra å få hormonsprøyter, til å få hjelp til å plukke ut sædceller fra mannen, til å få satt inn befruktede eggceller.

Det de fleste ofte tenker på når de sier prøverørsbefruktning eller assistert befruktning, er at man henter ut eggceller fra kvinnens eggstokker (etter å ha gitt visse hormoner). Så tar man sæd fra mannen og blander dette sammen i "et prøverør" (så man tidligere for seg), eller under mikroskop, i spesielle beholdere. Det er litt ulikt hvordan nøyaktig det foregår, men man kan ved hjelp av mikroskop og annet utstyr befrukte eggcellen med èn sædcelle. Så settes denne befruktede eggcellene inn i livmoren og vokser der.

Før satte man ofte inn flere befruktede egg i livmoren samtidig. Dette gjorde man fordi da økte man sjansen for at et egg overlevde. Så kunne jo flere overleve også (men ikke alltid). Hvis flere egg overlevde, kunne man få flerlinger. I Norge er man nå for tiden mer streng med antall egg som settes inn - som regel kun 1 eller 2.

I utlandet er det fortsatt leger som setter inn mange egg om gangen. Derfor ser man oftere flerlinger av assistert befruktning i utlandet, f eks firlinger osv. (Man kan selvsagt få firlinger og tvillinger osv uten assistert befruktning også!)

De som oppsøker assistert befruktning har det til felles at de har opplevd problem med å få barn på naturlig vis, altså ved å ha samleie. Det er ulike årsaker/tilstander som gjør at man ikke blir naturlig gravide, så den hjelpen de trenger, er også ulik. Noen trenger hormonsprøyter "kun", andre trenger mer hjelp. Noen trenger få forsøk, andre flere.

Og for noen går det dessverre ikke å få barn likevel, selv om de prøver assistert befruktning. Da kan årsakene være uflaks, eller det kan være at tilstanden/problemet de har, er for stort til å klare å fikses. Kanskje er f eks sædcellene for "dårlige", eller kvinnen er for gammel til at man får det til osv.

Det er litt vanskelig å si hva som kan være negativt med assistert befruktning. For de som ønsker det, og særlig de som får barn, vil nok mange (de fleste?) si at det uansett var "verdt det" og at det er noe veldig positivt, at de fikk sjansen til å bli foreldre til veldig ønskede barn.

Rent medisinsk sett, kan man tenke at det kan være bivirkninger forbundet med f eks hormoene som gis. Kvinnen må ofte få mye hormoner i forbindelse med assistert befruktning. Siden dette feltet er relativt nytt, vet man litt, men kanskje ikke alt enda, om det kan gi langtidsbivirkninger osv. Men legene i dag passer selvsagt på å gi kun det som er forsvarlig.

Ellers er det uten tvil en stor psykisk påkjenning for de fleste å gå gjennom assistert befruktning. Hormonene gir ofte tøffe, psykiske bivirkninger for kvinnen. Og det å gå å vente, og ofte måtte prøve flere ganger før man beholder fosteret (at man kan miste fosteret i magen) kan være veldig tøft for begge partene eller for den som går gjennom det.

Hvis dette gjelder deg, eller du lurer på om du kan få det eller trenger assistert befruktning, kan du gå til fastlegen din og snakke om det. Da vil du få svar for akkurat din situasjon. Ellers kan man snakke med lege eller helsesykepleier om det man lurer på.

Alt godt! Vennlig hilsen lege, ung.no