Puppene mine vokser enda og jeg vil ikke ha så store, hva kan jeg gjøre?

Jente, 19

Jeg er så lei meg for øyeblikket, det går ikke an. Jeg har lagt merke til at puppene mine har vokst enda mer, det gir da ingen mening??? Jeg var en C kopp for litt siden men nå tror jeg at jeg nærmer meg en D. Jeg startet i puberteten da jeg var 8, jeg sluttet å vokse i høyden da jeg var 13. Jeg er bare 153cm høy men disse puppene slutter ikke å vokse, jeg er livredd at jeg har arvet de gigantiske puppene til farmoren min, hun måtte ha brystreduksjon på grunn av hvor store de var. Mine pupper er allerede større enn jeg føler meg komfortabel med, de føles bare ut som om de henger og slenger. Jeg har hatt noe opplevelser med kjønnsinkongruens og kroppsdysfori i løpet av livet, men jeg hadde akseptert at puppene mine var ok så langt de forble den størrelsen de var. Jeg har ikke skjent på kjønnsinkongruens på mange år, det gjør meg kvalm, jeg får lyst til å kutte opp huden å fjerne mye av brystfettet om ikke alt. Blir de mindre om jeg mister vekt igjen? Veier litt mye for høyden nå (56kg)

Hei!

Jeg forstår at du blir frustrert når du opplever at puppene dine vokser til en størrelse som gjør at du føler det ukomfortabelt. Ja, du kan få så store pupper som farmoren din, størrelsen er nemlig genetisk bestemt og kan komme fra generasjoner lenger tilbake.

Puppene kan vokse frem til du er rundt 20 år. Hvis de da gir deg plager så kan det være lurt å ta kontakt med fastlegen for å få en vurdering på hva som eventuelt kan gjøres. Brystreduksjon er en behandling som er mulig å gjøre, men vær klar over at du antakelig må dekke dette selv.

Puppene består av fettvev og kan påvirkes av vektoppgang eller vektnedgang. Akkurat nå har du en vekt som passer godt til høyden og alderen din, du veier ikke for mye. Siden du har en normal vekt skal du heller ikke gå ned i vekt.

Jeg vil anbefale deg å snakke med noen om den frustrasjonen du opplever nå. Snakk med en du stoler på i familien eller ta kontakt med helsesykepleier på helsestasjon for ungdom der du bor. Det kan være godt å dele tankene og følelsene med noen og få støtte og råd til hvordan du kan stå i dette uten så mange vonde tanker.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 27.10.2026