Er det vanlig at barn utsatt for emosjonell omsorgsvikt er engstelige?

Hei,

Du stiller et godt spørsmål som helt sikkert mange lurer på. Det å oppleve omsorgssvikt som barn er utrolig vondt og kan få store konsekvenser for livet videre. Jeg er glad for at du tar kontakt med oss som jobber i ung.no og håper svaret mitt kan hjelpe deg litt på veien.

Det er helt logisk at kroppen din reagerer med angst etter omsorgssvikt. Når de som skal gi trygghet i stedet skaper frykt eller er fraværende, skjer det en fysisk endring i hvordan hjernen din håndterer verden.

Vi er avhengig av trygge og gode omsorgspersoner for å dekke behovene vi har for beskyttelse, nærheten og håndtering av følelser. Barn som opplever omsorgssvikt lærer seg ikke hvordan de skal regulere følelsene sine og kan derfor streve mye som ungdom og voksen. Når omsorgsituasjonen er ustabil, må man som barn være på vakt 24/7. Hjernen formes for å overleve i et utrygt miljø i stedet for å vokse i et trygt et. Derfor vil det være nærliggende å tenke at det du opplever i dag egentlig er en forsvarsstrategi som var helt nødvendig for å holde deg trygg da du var liten. Det som engang var en hensiktsmessig overlevelsesmekanisme har i dag blitt veldig krevende å holde fast ved og er kanskje ikke like nødvendig heller? Jeg håper jo at du er trygg nå og at du ikke lenger lever sammen med de som utsatte deg for dette? Eller at dere har fått hjelp slik at ting har endret seg?

Jeg vet ikke hvem du har snakket med og hva slags type hjelp/oppfølging du har fått i kjølevannet av dette, men jeg tenker at det høres ut som du fortsatt strever mye med det du har stått i som barn og at du har mage spørsmål knyttet til hvorfor ting er som de er. Jeg vil derfor virkelig anbefale deg å ta kontakt med noen som kan hjelpe deg med å forstå sammenhenger og bearbeide det du har vært igjennom på en god måte, slik at ikke fortiden din fortsetter å plage deg like mye som den gjør i dag. Et fint sted å begynne er hos fastlegen din. Fortell vedkommende hvordan du har det, hva du har opplevd og hvordan dette preger hverdagen og fungeringen din. Sammen finner dere ut av hvor og hvordan hjelp du bør ha fremover. Fastlegen har også mulighet til å henvise deg videre ved behov.

Jeg håper svaret mitt var hjelpsomt for deg. Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til. Du er hjertelig velkommen til å fortsette å skrive til oss hvis du skulle ha behov for det.

Med vennlig hilsen psykolog