Fikk nettopp en tatovering som jeg hater!

Hei,

Så leit å høre at du angrer så mye på tatoveringen du har tatt.

Du er nok ikke alene om det og mange som har tatt tatovering litt på impuls angrer mye i etterkant.

Ofte er angeret størst i begynnelsen og med tiden vil du mest sannsynlig føle mindre ubehag og anger. Selv om du ikke får fjernet den nå så er det å vite at det er en mulighet på sikt noe som kan roe deg litt.

Husk at det «bare» er en tatovering og hvis du prøver å sette det litt i perspektiv kan det hjelpe. Det kunne vært mye verre, men jeg skjønner at det ikke er så lett å se nå.

Noen velger også å endre på tatoveringen de har tatt til å bli noe helt annet, men da er det viktig at du tenker deg nøye og bruker tid på å bestemme deg. Tegne opp og gjøre gode forberedelser, slik at det ikke ender som dette på nytt.

Panikkanfall kan kjennes veldig ubehagelig, men det er ikke farlig. Det kan være godt å minne seg selv på dersom det skulle skje igjen.

Noen tips når du opplever slike anfall:

• Forsøk å forbli i situasjonen til ubehaget går over for å ikke lære kroppen utrygghet og unngåelse.
• Husk at panikk-symptomer ikke er farlige, bare veldig ubehagelige.
• Panikk-symptomer går over av seg selv etter noen minutter, dersom en bare forblir i situasjonen.
• Forsøk å puste rolig (ikke anstreng pusten, noen pusteteknikker kan virke mot sin hensikt). Prøv å stol på at kroppen regulerer seg selv når vi gir den mulighet til det (selv om det kan ta noe tid).
• Flytt fokuset over på noe som gjør at du roer deg litt ned - typisk "fokus utover", mot omgivelsene dine, mot sansene, og forsøk "aksept innover" - at du lar hva enn som skjer på innsiden skje uten å gi det så mye oppmerksomhet (å ikke gi det oppmerksomhet i det hele tatt kan være urimelig vanskelig). Innoverfokus pleier å være lite hjelpsomt når en har angst (og panikk er en form for angst).

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog