Jeg vil dø men vil ikke ha vondt, jeg har det vondt på skolen

Kjære deg,

Det gjør sterkt inntrykk å lese innlegget ditt her i ung.no.

Det er fint at du kan skrive til oss om noe som er så sårt og vondt for deg. Spesielt fordi du synes det er vanskelig å snakke om hvordan du egentlig har det.

Du beskriver mange utfordringer i hverdagen din, med få venner og mobbing. Du har en opplevelse av at det er få som bryr seg. Det er en forferdelig vond følelse å ha.

Smerten du føler blir ekstra sterk fordi du velger å ikke dele hvordan du egentlig har det med noen. De på skolen tror at du har det fint og du vil ikke snakke med foreldrene din3e igjen, fordi du ikke følte deg forstått.

Det er veldig viktig at de får vite at du faktisk blir mobbet på skolen. Mange unge mennesker sliter i lang tid etter mobbing, det er derfor ekstra viktig at det tar slutt!

Jeg kan forstå frykten for å ikke bli tatt på alvor og ikke bli forstått. Likevel håper jeg at du velger å snakke med noen som du velger å stole på. Det kan være helsesykepleier på din skole, lærer, rådgiver, noen i familien eller venner. Du trenger å bli sett, hørt og forstått. Vi mennesker trenger andre mennesker, spesielt når vi ikke har det bra.

Det å tenke at du skal rømme fra livet i vanskelige perioder er som oftest et uttrykk for at du har det veldig vanskelig og har hatt det over tid.

For mange så er dødsønske sterke signaler om at følelsene og tankene blir for overveldende og altfor vanskelige. Det er mange som har selvmordstanker som forteller at de ikke egentlig ønsker å dø, de ønsker bare å få det bedre, men vet ikke hvordan.

Vi blir ofte bedre til å regulere følelsene våre når vi blir eldre og hjernen utvikler seg. Det vil likevel være perioder i livet hvor vi er mer sårbare og det å håndtere tanker og følelser er ekstra vanskelig.

Indre uro og psykologisk smerte kommer og går i livet. Det kan ofte dempes med tanke- og pusteteknikk (som f.eks. kan en indre samtale med deg selv være vennlig, oppmuntrende og trøstende, samtidig som du puster rolig inn og ut).

Husk at du tror mest på det du forteller deg selv, så vær nøye med at det du sier er ting som gjør deg godt og styrker selvfølelsen, ikke ting som drar deg ned.

Du er bare 13 år gammel og livet har så utrolig mye mer å by på av oppturer, men selvsagt også nedturer. Ved å jobbe deg igjennom nedturene og med de negative tankene dine, vil du bli sterkere når livet går deg imot. For hver gang du håndterer dine nedturer på en god måte, med egenomsorg, blir du sterkere psykisk.

Du burde ikke finne deg i å ha det så vondt og vanskelig. Livet kan også være godt og fint, hvis du bare gir det en sjanse og oppsøker hjelp.

Dersom du synes det er lettere å kontakte noen utenfor familien i første omgang så kan du enten kontakte helsesykepleier på din skole eller HFU, helsestasjon for ungdom . De er vant til å snakke med ungdom om det meste. Du kan også ringe for å snakke med noen voksne på Kors på halsen eller Alarmtelefon for barn og unge

Det viktigste er at du ber om hjelp og at du ikke forsøker å skade deg selv! Uansett hvor vanskelig du har det nå så er det fullt mulig å få det bedre. Det lover jeg deg.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no