Jeg får skyldfølelse når foreldrene mine betaler mat for meg

Hei!

Det høres slitsomt og vondt ut for deg å få så mye skyldfølelse ovenfor foreldrene dine, særlig når den handler om noe helt vanlig som alle foreldre skal gjøre, som å betale maten din for deg.

Det første som kanskje kan hjelpe å tenke når skyldfølelsen kommer, er at foreldrene dine faktisk gjør plikten sin. For det står nemlig i barneloven at de har plikt til å forsørge deg økonomisk frem til du blir 18 år (og egentlig etter det og, faktisk helt til du har avsluttet videregående skole). Du kan lese om det i linken over. Det betyr at foreldrene dine skal betale for både mat, klær, utstyr du trenger til skolen og til andre aktiviteter du driver med. Jeg tror at foreldrene dine vet dette. Kan du roe deg ved å minne deg selv på at de rett og slett følger loven når de betaler for maten din?

Jeg håper også du kan roe deg selv litt mer ned hvis du rett og slett aksepterer at du er en person som lett kan kjenne på skyldfølelse, uten at det betyr at det er noe dårlig. Skyldfølelse og dårlig samvittighet kan jo faktisk også være til god hjelp. Samvittigheten vår gjør at vi tar gode valg. Den lærer oss hva som er rett og galt, og hvordan vi kan gjøre ting annerledes neste gang. De som lett får dårlig samvittighet er gjerne snille og gode personer som tenker ekstra mye på andre. Er du litt sånn og? Husk i så fall at dette er gode egenskaper du også bør være stolt over! Og så kan du være klar over at når det tidvis blir litt mye av disse gode egenskapene, ja da kommer gjerne skyldfølelsen uten at det egentlig er grunn.

Skyldfølelsen kan rett og slett overdrive litt og få oss til å tro at vi har gjort noe galt når vi ikke har det. Det høres ut som det er litt det som skjer med deg?

Et tips neste gang dette skjer, er at du stopper opp, puster godt inn og kjenner etter hvordan det er inni deg og om skyldfølelsen er der. Finner du den, så kan du forsøke å ta en liten samtale med den. Det høres kanskje rart ut, men prøv! Si f.eks noe sånt som: "hei, skyldfølelse, der er du ja. Det er OK at du finnes og hjelper når det trengs, men jeg tror du overdriver litt. Så jeg velger å høre litt mindre på det du sier til meg for det hjelper meg ikke akkurat nå".

Selv om vi tenker noe mange ganger så betyr det altså ikke at det er sant, det vi tenker. Kanskje får skyldfølelsen din deg til å tenke at du er utakknemlig eller en som ikke fortjener noe fint fra foreldrene dine? Og tenker du det igjen og igjen, er det akkurat som at den tanken vokser og blir til en sannhet. Men tanker er ikke sannheter, de er bare - ja, tanker. Så vær litt mer kritisk til tankene du får om deg selv fra skyldfølelsen din. Og se deretter om du bare kan la disse tankene bare være litt mer i fred uten å gjøre noe med dem.

Og som sagt, minn deg selv på at foreldrene dine faktisk bare gjør det de har plikt til - nemlig å forsørge deg. Kanskje vil det hele roe seg litt etter hvert da?

Ellers vil jeg tipse deg om å se denne lille videoen om skyldfølelse. Her får du både en forklaring på hva skyldfølelse er og du får ennå flere tips til hvordan du kan forsøke å roe følelsen ned.

Les også artiklene jeg har lagt ved under, der finner du masse interessant om temaet. Håper dette ga svarene du trengte. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no