Sliter med å være rundt folk og å snakke høyt, har jeg angst?

Hei.

Om du har angst eller ikke kan jeg ikke svare på, men at du strever med å være med folk og det å prate høyt i timene er det du kjenner på og er ikke så unormalt.

Først og fremst må du våge å ta noen sjanser, og snakke med personer du har rundt deg i hverdagen som foreksempel de du ikke kjenner så godt i klassen. Forsøk å være åpen, hyggelig og gi et smil, og vis at du bryr deg. Det kan være nok til å få i gang en samtale. Vis interesse for det personen sier og gjør. Prøv rett og slett å bli kjent med nye mennesker. Det er viktig at du tør å være aktiv og by på deg selv.

Noen sliter med at de er redde for å si eller gjøre noe dumt. Det å utfordre seg selv, og flytte noen grenser og komme ut av komfortsonen sin, kan være nødvendig. Det vil koste litt i starten, men når du har gjennomført det og ser at det gikk bra vil det være en seier for deg. Ta små steg. Vær stolt av deg selv hver gang du har tatt initiativ til å snakke med noen du aldri har snakket med. Ha en positiv monolog med deg selv der du bare fremhever dine gode sider. Foreksempel si til deg selv; jeg klarer å bli kjent med andre, det jeg sier er bra nok, jeg gjør mitt beste eller noen andre setninger som passer.

Du må trene for å stå imot din egen trang til å trekke deg når du foreksempel skal ta iniativ til en samtale med nye mennesker. Oppsøk situasjoner der du må ta initiativ til en samtale. Hvis du kjenner at det blir vanskelig så prøv å bli i situasjonen. Det trenger ikke å være perfekt. Du holder på å øve deg, og da må du akseptere at det ikke går glatt hele tiden. Når du har klart det, så kjenn på stoltheten over at du ikke smatt unna, men sto i det.

Øv deg også på å snakke i klassen og så ha framføring. Tenk gjennom hva du er redd for som skal skje når du har framføring, og om det er noe du kan gjøre noe med?

Dette er nyttig å tenke på når du får sterk nervøsitet: Du har en normal reaksjon i kroppen, men i feil situasjon. Følelsen i kroppen gjør at du tenker redde tanker selv om det ikke er noe som er truende eller farlig i situasjonen. Anfallet er ikke farlig. Du kommer ikke til å miste kontrollen, blir verken gal eller syk. Du skal tenke på hva som skjer i kroppen din eller hva som faktisk skjer rundt deg, og ikke hva du frykter skal skje. Du skal la nervøsiteten komme og gli over uten å kjempe imot. Du skal puste jevnt og rolig med magen. Trekk pusten langsomt og dypt helt ned til under beltestedet og hold inne i 4-5 sekunder (tell rolig til 5 mens du holder pusten) før du puster ut igjen.

Gjenta dette til du føler deg roligere.

Hvis du kan stoffet godt er det også lettere å ha presentasjon. Hvis man da blir nervøs vil en som regel huske det en skal si. Øvd deg foran familien før du har presentasjon på skolen.

Øvelse gjør mester. Jo mer du hopper ut i det å snakker i klassen, jo lettere vil det gå etterhvert. Du må altså tvinge deg til å prate. Da vil du oppdage at det ikke er så "farlig" som du kanskje tror. Jo mer du klarer det, jo lettere vil det også bli.

Mange har det nok som deg, det kan hjelpe å snakke med helsesykepleier på skolen din også. Eller lærer så du kan øve deg med en liten gruppe først.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen helsesykepleier