Hvor går grensen mellom sosial angst og "vanlig redsel"?

Jente, 18

Hei! Jeg er en jente på 18 år som lenge har "slitt?" med en rekke "sosiale ting". Jeg lurer på hvor grensen går for hva som er angst og "vanlig redsel"? Skjønner at du/dere selvfølgelig ikke kan diagnostisere noen form for angst gjennom en kort melding. Men jeg har det for eksempel sånn at jeg ikke tør enkelte ting, jeg skulle for eksempel dra og sette inn hormonspiral, men endte opp med å gråte og ikke tørre å dra (ikke fordi jeg var redd for å sette den inn, men å finne frem og snakke med menneskene der). Har "lært" meg å gå på butikken alene nå, men dette tok mange år før jeg turte å gjøre, og jeg klarer egentlig ikke forklare selv hvorfor jeg er/var redd for noe så enkelt. Et annet eksempel er å snakke i telefon, dette er noe jeg gjør KUN ved krisetilfeller (jobb etc. eller venner). Tør ikke snakke med banken feks. Det er spesielt "nye" ting som jeg synes er ille, for eksempel å skulle dra med bilen på EU-kontroll/levere nøklene til bilen til EU-kontroll. Jeg gruet meg og gråt førd

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, jente på 18 år!

Det er ikke så lett å vite når grensen går - men jeg tenker at det i hovedsak handler om at vanskene går utover hverdagen i betydelig grad. Dersom man er redd/gruer seg for en presentasjon på skolen så er det helt normalt (de fleste gjør det) men dersom man f.eks ligger søvnløs flere dager i strekk og ikke klarer å møte opp på dagene man skal ha presentasjon og/eller må ha spesialregler for gjennomføring av slike ting så er det snakk om angst som påvirker i større grad. Dette er bare et eksempel.

For å kunne finne ut av om man har en diagnose eller ei som man trenger behandling/oppfølging for må man til lege eller psykolog. Det kan være lurt å gå til fastlegen din for å fortelle om vanskene og du kan bli henvist til DPS dersom du og legen i samråd finner ut at det er hensiktsmessig.

Det høres ut som plagene dine gjør mange ting i hverdagen slitsomme og da ville jeg bedt om hjelp. Jeg ser at du kommer med flere eksempler på situasjoner fra hverdagen din og det høres ut som du kan trenge å snakke med noen om hvordan du har det.

Du kan også kikke på dette selvhjelpsprogrammet både for å se om du kjenner deg igjen og/eller få tips.

Ønsker deg masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 8.7.2021

Oppdatert: 16.7.2021