Føler jeg blir yngre og ikke eldre, andre syns jeg er barnslig
Jente, 15
Føler at jeg blir yngre ikke eldre. Kan ikke huske mesteparten av barndommen min, da jeg sliter med å huske ting, så vet ikke helt hvordan jeg var, men kjenner ingen på min alder som er som meg? Føler meg som regel 15, men det er mange ganger hvor jeg føler meg så liten som 10 eller 8, jeg ser på barne TV, leker med lekene fra når jeg var liten, trenger bamser for å kunne sove, og bare har en følelse av at noe er galt med hvordan jeg er. Har lenge lurt på hva dette kan være, men kommer ikke inn på ABUP, så prøver å finne litt svar på egen hånd. Har forsatt fantasi venner, og har ikke vokst ut av barndoms interessene mine. Når jeg søkte for å finne litt svar, så fant jeg 'age regression' lurte på om det kan være noe sånt, eller om jeg bare er barnslig? Vill bare forstå hvorfor ingen jeg kjenner relaterer til meg, mange kaller meg barnslig og det er litt sårende da det bare er sånn jeg er
Svar
Hei du!
Så fint at du tar kontakt.
Det er ikke så lett å si akkurat hva som gjelder i ditt tilfelle ettersom jeg ikke kjenner til din historikk eller hvordan du har det ellers.
På generelt grunnlag så er det slik at noen rett og slett liker mer "barnslige" aktiviteter lenger og opplever at det føles kjekt og trygt.
Det kan også handle om mer underliggende psykiske og emosjonelle ting som f.eks at man er engstelig for å vokse opp og at man dermed "lengter"/"rømmer" tilbake til en tid der ting var mindre stressende, mer trygt, man hadde mindre forventninger knyttet til seg. Man kan tenke at det å være i det barnslige handler om en slags forsvarsmekanisme der en person vender tilbake til tidligere utviklingsstadier som respons på angst/stress eller forventninger i ungdoms- eller voksenalder. Dette kan være en måte å håndtere vanskelige følelser på.
Dersom man har opplevd mye vanskelig kan det å gjøre "barndomsaktiviteter" være en måte å både regulere følelser på og å også forsøke å gjenoppleve en tid i livet der man kanskje følte seg tryggere.
I ditt tilfelle forteller du at du ikke husker så mye fra barndommen. Det kan jo hende at du kjenner på et ønske om å "dra ut" denne tiden og dermed få mer slike minner fra den tiden nå som du fortsatt ikke er voksen men er i overgangen fra barn til voksen (altså ungdommen). Dersom du har hatt en vanskelig barndom og at det er dette som gjør at du ikke husker så mye så kan noe av det jeg skisserer over gjelde.
Alle mennesker ønsker å føle seg trygge og vi har litt ulike mestringsstrategier for dette. Det å ha med seg noen aktiviteter og objekter fra barndom som man trenger inn i voksenlivet kan være en måte å regulere følelser på og skape følelsen av trygghet, glede eller frihet på. For noen kan nok dette oppleves som gode måter å håndtere hverdagsstress på.
Jeg tenker at du kan gjøre litt som det føles naturlig for deg. Du forteller at du mange ganger føler deg som 15 og andre ganger ikke. Det høres ut som at det blir mest aktuelt og naturlig å holde på med ungdomsting/15års-ting sammen med venner på egen alder og så kan du ha ditt eget univers med bamse osv når du legger deg dersom du trenger og ønsker det. Da får du litt av begge deler og det blir mindre sårende kommentarer fra andre som mener du er barnslig osv.
Jeg håper dette var oppklarende
Med vennlig hilsen psykologen
Besvart: 8.10.2024
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål