Er jeg barnslig og sensitiv, eller er jeg normal?

Hei

Så fint at du deler spørsmålet ditt med oss og forteller hvordan du har det og hvordan du opplever deg selv når du er sammen med andre.

Det å være opptatt av barneting er ikke feil eller noe galt. Men dersom det hindrer deg for mye i forhold til relasjoner og sosialisering med andre mennesker, så kan det være at du bør snakke med noen slik at du kan få hjelp til å forstå hvorfor det er slik for deg. Det kan være helsesykepleier på skolen din eller på Helsestasjon for ungdom.

Det er ikke så lett å si akkurat hva som gjelder i ditt tilfelle, ettersom jeg ikke kjenner til din historikk eller hvordan du har det ellers.

På generelt grunnlag så er det slik at noen rett og slett liker mer "barnslige" aktiviteter lenger og opplever at det føles kjekt og trygt. Det kan også handle om mer underliggende psykiske og emosjonelle ting som f.eks at man er engstelig for å vokse opp og at man dermed "lengter"/"rømmer" tilbake til en tid der ting var mindre stressende, mer trygt, man hadde mindre forventninger knyttet til seg. Man kan tenke at det å være i det barnslige handler om en slags forsvarsmekanisme der en person vender tilbake til tidligere utviklingsstadier som respons på angst/stress eller forventninger i ungdoms- eller voksenalder. Dette kan være en måte å håndtere vanskelige følelser på.

Dersom man har opplevd mye vanskelig kan det å gjøre "barndomsaktiviteter" være en måte å både regulere følelser på og å også forsøke å gjenoppleve en tid i livet der man kanskje følte seg tryggere.

Samtidig forstår jeg at det ikke må oppleves greit når andre gjør narr av deg eller beskriver deg som rar. Det er ikke ok og da kan det ha en medvirkende årsak til dine utfordringer nå. Dersom du blir utsatt for negative kommentarer, utestenging og mobbing på skolen kan du snakke med en lærer eller Helsesykepleier. Skolen har plikt etter Opplæringsloven kapittel 12 å sørge for et trygt og godt skolemiljø for alle elever.

Alle mennesker ønsker å føle seg trygge og vi har litt ulike mestringsstrategier for dette. Det å ha med seg noen aktiviteter og objekter fra barndom som man trenger inn i voksenlivet kan være en måte å regulere følelser på og skape følelsen av trygghet, glede eller frihet på. For noen kan nok dette oppleves som gode måter å håndtere hverdagsstress på.

Jeg tenker at du kan gjøre litt som det føles naturlig for deg:-) Det høres ut som at det blir mest aktuelt og naturlig å holde på med ungdomsting/14 års-ting sammen med noen du liker godt, eks. venner på din egen alder og så kan du ha ditt eget univers, med littlest pet shop figurer og bamsen når du legger deg dersom du trenger og ønsker det. Da får du litt av begge deler og det blir mindre sårende kommentarer fra andre som mener du er rar og barnslig.

Legger ved artikler som du kan ta en nærmere titt på.

Ønsker deg alt vel og ta godt vare på deg selv:-)

Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no