Spørsmål og svar

Jeg kommer aldri til å bli frisk.

Jente, 17

Innser at jeg ikke kommer til å bli frisk. Ble diagnosert med anoreksi når jeg var 14 og har aldri kommet meg videre eller blitt frisk uansett hvor mye jeg, foreldre, leger og psykologer har prøvd de siste årene. Har vært gjennom alle helsetjenester og tilbud. Sykdommen er så intrigert i meg at jeg ikke lenger kan skilde mellom hva som er anoreksi og hva som er meg. Vet ikke hva jeg skal gjøre, vet ikke hva jeg skal gjøre i sommerferien nå som jeg fortsatt er i behandling og ikke kan gå ut for tredje sommer på rad. Skulle ønske jeg aldri ble syk og føler 24/7 at jeg mislyktes og er en plage for mine diagnoserte deprimerte foreldre. Hva er siste råd/mulighet jeg har for å kunne komme meg gjennom sommeren og livet generelt på dette stadiet - hvor jeg nå har akseptert at jeg aldri kommer til å bli fri? Tusen takk

Hei.

Det er leit å lese at du har måttet streve så lenge med denne vonde sykdommen. Det er noen ganger slik at ungdommer opplever å slite med dette over flere år. Langvarig sykdom kan også lett føre til at man tenker at det er helt umulig å bli frisk. Kanskje fordi man ikke lenger husker hvordan livet var uten sykdommen, eller kanskje fordi man har prøvd så mange ting uten å komme videre.

Likevel er det ikke riktig at man ikke kan bli frisk. Dette skriver jeg fordi jeg har opplevd mange ganger at ungdommer med langvarig anoreksi, har blitt friske. Selv om de har vært like lenge syke som deg, eller enda lenger. Selv om de ikke kunne forestille seg at det noen gang kunne bli mulig å bli frisk.

Noen har prøvd behandling på nytt, og plutselig fått effekt av det som ikke har virket tidligere, andre har opplevd endringer i livet som har gjort at de har turt å bevege seg mer og mer ut av sykdommen.

Å bli frisk handler mye om å øve på å tørre å stå i mot det som sier “"nei” inni deg. Har du en behandler du kan snakke med om dette for tiden? Det er viktig å ikke stå alene med en så alvorlig sykdom. Oppsøk behandling dersom du ikke har det.

Du viser med det du skriver at du også har noe inni deg som vil ut av dette. Derfor tror jeg enda mer på at du kommer til å klare det på et tidspunkt. Det at man har internert sykdommen er ikke konstant. Dette blir for eksempel verre av lavere vekt, fordi hjernen blir svært sårbar for regler, rammer og mønster, når vekten er lavere. Derfor er det hjelpsomt og viktig å få opp vekten når man har tapt mye vekt. Her er det lurt å bruke behandlingsapparatet som støtte.

Mange synes at det er vanskelig å komme seg videre ut av sykdommen, etter å for eksempel å ha nådd sin sunne vekt. Da er det også viktig å ha noen å støtte seg på, fordi her gjelder det å holde ut tankekjøret til det roer seg. For dette vil også bli lettere og bedre.

Kanskje bør du sette deg ned å skrive ned hva du ønsker deg i livet som du ikke får til nå, som sykdommen kommer i veien for å gjennomføre. Hva kunne du ønsket å gjøre i livet ditt om du ikke hadde en spiseforstyrrelse.

Skriv også ned en side om hva du tenker at sykdommen hjelper deg med i livet ditt. Er det noen ganger at den er nyttig for deg?

Det kan være lurt å bevisstgjøre seg selv om hva man trenger sykdommen til og hva man kunne gjort om man var fri fra den.

Det kan også være lurt å snakke med andre som har kommet seg hele veien ut av spiseforstyrrelsen for å få frem mer håp og motivasjon. Det kan være du kan finne nyttig info her: Nettros.no

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier med spesialitet i spiseforstyrrelse

Besvart: 24.6.2026

Oppdatert: 24.6.2026

Vi har valgt ut dette for deg

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål