Jeg tror det er noe som feiler meg

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no om din frykt for nærhet.

Jeg forstår at du lurer på hvorfor og hvordan det har blitt sånn. Du ønsker jo ikke å være alene og ensom.

Kanskje har det skjedd noe i livet ditt tidligere, som du kan eller ikke kan huske, som igjen gjør at hjernen og kroppen reagerer på nærhet og omsorg. Det gjør at hjernen feiltolker det som skjer nå av nærhet, som "farlig" og "må unngås".

Kanskje handler det om det du selv skriver, at du ikke er så glad i deg selv, og at du da heller ikke kan tillate at andre viser godhet, nærhet og omsorg til deg, fordi du vurderer deg selv som "uelskbar".

For å overbevise hjernen din om at nærhet ikke er farlig, kan det være lurt å øve på små former for nærhet. Sitt f.eks. i armkroken til mammaen eller pappaen din og øv på rolig pust og gode, beroligende og betryggende tanker.

En annen mulighet, er å være åpen om dette problemet til en av dine venner, si at du iblant trenger en klem og mens dere klemmer, si til deg selv at det er godt og trygt.

Øv også på å være litt god med deg selv og bygg opp selvmedfølelse, aksept og kjærlighet til deg selv.

I stedet for å sparke løs på deg selv, strekker du ned en omsorgsfull hånd for å reise deg opp igjen.

Les litt mer om selvmedfølelse her. Ta også en titt inne på følelseskompasset, trykk her, og få tips og råd til hvordan du kan være i de vonde følelsene på en bedre måte.

Bli bedre kjent med deg selv og dine handlingsmønster og følelser, ved å snakke med noen. Du kan snakke med helsesykepleier på din skole som kan gi deg råd eller tilby støttesamtaler.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no