Hvem kan tvangsinnlegge meg om jeg ikke vil bli frisk?

Jente, 17

Hei blir 18 om 2 mnd. Skrives snart ut fra frivillig innlegelse for anoreksi. Skal fortsette på Bup etter utskrivelse. Jeg har fortalt behandler og mine foreldre at jeg ikke ønsker å bli frisk/ikke klarer å få det til nå. De sier at de ikke kan tvinge meg og jeg må velge det selv. De sa at de ikke kan være der for meg hele tiden da d er vanskelig å forholde seg til, noe keg skjønner. Dere kn ikke gi fasit, men plis svar meg. Hvem kan tvangsinnlegge meg? Hvordan funker det. Bup kan ikke gjøre det tror jeg, men kan de melde fra til noen om d? Kan noen hente meg hjemme eller på skolen på tvang? Eller kan jeg ikke tvangsinnlegges? Hvis jeg bare går ned i vekt typ. Hvordan fungerer prosessen med en tvangsinnleggelse? Hvem KAN gjøre det, hvem kan varsle hvem? foreldrene mine kommer jo ikke til å gjøre noe siden de mener jeg må velge, legene mine mener jo å at Jeg Må ha lyst å bøi frisk, men tviler på at noen lar meg få hjertestans i mellomtiden hvis jeg ikke klarer å velge å bli frisk.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Det er krevende å gå igjennom behandling for spiseforstyrrelse. Du ønsker ikke hjelp, men må likevel ta imot behandling.

Når du blir 18 år er ikke foreldrene dine ansvarlige for å passe på deg. Da er du voksen og må ta egne selvstendige valg. Når det gjelder spiseforstyrrelse er det ikke alltid at den som er syk klarer å ta gode valg for seg selv og må derfor få behandling på tvang.

Siden du i dag er innlagt på tvang og skal skrives ut fra BUP så vil fastlegen din ta over det somatiske ansvaret for deg. Det vil bli sendt en epikrise til fastlegen din som beskriver behandlingen du har fått.

Om du blir veldig syk er det sannsynlig at foreldrene dine vil si i ifra til fastlegen din. Da må fastlegen ta en vurdering om du må legges inn på tvang på en voksenpsykiatrisk-avdeling.

Jeg anbefaler deg å tenke deg godt om før du sier nei til behandling. Det aller beste for deg er at du tar ansvaret selv ved å gå i poliklinisk behandling. Selv om dette virker håpløst vil det kanskje likevel være godt å få behandling.

Når du blir 18 år vil du få individuell behandling på DPS. Kanskje kan det være godt for deg å prøve noe nytt.

Jeg anbefaler deg å sette deg ned for å skrive en liste med fordeler og bakdeler med å starte opp behandling. Da kan du jobbe deg frem til hva du skal gjøre etter utskrivelse. Noen ganger trenger man en pause fra behandling. Og kanskje kan det være fint med en pause i noen måneder før du starter opp på DPS.

Jeg ønsker deg lykke til og håper du snart får det bedre.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier med spesialitet på spiseforstyrrelser

Besvart: 5.5.2024