Arr etter selvskading gjør det vanskelig å delta på praksis jeg trenger.

Jente, 20

Hei, Jeg går sykepleierstudiet. Jeg har slitt i flere år med selvskading og selvmordstanker/atferd. Jeg hadde et stort tilbakefall med det i sommer, og har fortsatt sår som gror. Noe som er et problem, da uniformen er kortermet og universitetet er svært strenge på at ingen skal bruke langermede (fordi jeg har spurt, og jeg forstår godt hvorfor). Ettersom det ikke er obligatorisk oppmøte i klinikken, har jeg med det ikke møtt opp, fordi jeg vil ikke gå med bandasjer hvor det er tydelig hva skaden er. Jeg har dermed ikke fått øvd på prosedyrene vi skal lære og som vi kommer opp i praktisk eksamen i om 2 uker. Dessuten sliter jeg fortsatt stort med trangen. Jeg har heller ikke noen studievenner jeg kan øve med. Jeg har ikke hatt en så sterk trange på å droppe ut, jeg føler meg lang fra stabil. Men jeg ønsker ikke konsekvensen av å droppe ut av studiet. Jeg vet ikke hva å gjøre, og har egentlig borret meg ned en kontinuerlig dyp spiral.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Takk for at du skriver hit! Jeg forstår godt at det har vært vanskelig for deg med praksis, og at du ikke ønsker at andre skal se sårene dine. Samtidig er det synd at disse sårene hindrer deg i å lære på et studie du ønsker å lykkes med. Det blir en ekstra stressfaktor når du ikke får gjort øvelsene du trenger å få gjort.

Du nevner at bandasjene er tydelige tegn på hva som har skjedd, men er det mulig at dette ikke nødvendigvis er så åpenbart? Det er fullt lov å ha en alternativ forklaring på skaden, slik at du kan delta uten bekymring. Kanskje det også kan være en idé å snakke med en lærer eller studieveileder du stoler på? Sammen kan dere utforske mulige løsninger som kan være vanskelig å finne på egen hånd. Tenk også over om det er noen venner på studiet du kan betro deg til. Det er godt å ha folk rundt seg som forstår.

Selv om man er student eller jobber innen helse, har man også en egen helse. Deg gjelder deg og alle de andre rundt. Selvskading og selvmordstanker/-atferd gjør deg på ingen måte uegnet til å være sykepleier! Kanskje vil du etter hvert kunne se styrken i dine egne erfaringer når du møter pasienter.

Du skriver at du har slitt med dette i flere år og føler deg langt fra stabil. Jeg tror det er lurt å forsøke å fortsette med studiet og generelt holde på det som betyr noe for deg. Samtidig tenker jeg at du også vil ha godt av å prate med noen. Selvskading er ofte en måte å håndtere vonde følelser, tanker og opplevelser på når vi ikke ser andre løsninger. Årsakene og funksjonen bak kan variere mye. Det kan være nyttig å få hjelp til å utforske, forstå og håndtere det som er vanskelig for deg, i overgangen til voksenlivet.

De fleste studiesteder har en psykologisk lavterskeltjeneste knyttet til studentsamskipnaden. Jeg vil anbefale deg å benytte deg av dette tilbudet. Alternativt kan du kontakte fastlegen din for å få hjelp til å finne passende tilbud, enten i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten.

Jeg legger også ved noen chattetjenester du kan kontakte, samt artikler om hvordan du kan håndtere selvskading.

Husk at selvskading i ungdoms- og ung voksen alder er relativt vanlig og betyr ikke at du ikke kan lykkes som sykepleier.

Jeg ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen

Psykolog, ung.no

Besvart: 11.9.2024