Jeg er ikke trist selvom han jeg liker ikke liker meg.

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver er faktisk helt normalt, selv om det kanskje føles litt rart. Følelser er ikke alltid logiske eller sånn vi forventer at de skal være.

Det at du ikke er trist selv om gutten du liker liker noen andre, kan ha mange naturlige forklaringer:

Du har kanskje allerede begynt å akseptere det. Noen ganger forbereder man seg litt inni seg før man får vite noe. Kanskje du innerst inne visste at han ikke kom til å like deg tilbake, så da kom ikke nyheten som et stort sjokk.

Du liker ham kanskje, men ikke så dypt enda. Kanskje du syns han er fin eller interessant, men du har ikke rukket å bli veldig følelsesmessig knyttet til ham. Da blir man ikke nødvendigvis så lei seg og det er helt greit!

Du forstår at det ikke er din feil. Noen ganger når man har et sunt forhold til følelsene sine, skjønner man at folk liker forskjellige personer og det betyr ikke at det er noe galt med deg. Det kan faktisk gjøre det lettere å ikke bli trist.

Kanskje du bare er et sted i livet der du tar det rolig. Følelser i tenårene går mye opp og ned, noen ganger blir man helt knust av forelskelse, og andre ganger tar man det med et smil. Det varierer fra gang til gang, og alt er normalt.

Ikke tving deg selv til å føle noe. Det er ikke «feil» å ikke være trist. Prøv å bare observere følelsene dine, du kan for eksempel skrive litt dagbok, så ser du hvordan du faktisk føler deg over tid. Husk at hvordan du reagerer nå, ikke sier noe dårlig om deg. Det sier bare at du håndterer det på din måte.

Så nei, du er ikke unormal, og du gjør ikke noe galt. Du er faktisk ganske reflektert for alderen, som i det hele tatt legger merke til følelsene dine og tenker over dem. Det er en styrke.

Håper svaret mitt er til hjelp.

Ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen

helsesykepleier