Er forvirret, hva betyr bachelor, master og studiekompetanse?

Skjønner godt at du lurer!

Ikke få panikk, det er mange som er i din situasjon og er forvirret rundt disse tingene - og det går helt fint, det er god tid til å sette seg inn i dette. Og vi kjenner følelsen av at andre virker som de har peiling og har tenkt mye på noe. Men vi er sikre på at det er mange som er i akkurat din situasjon også. Og nå har du vært lurt å spørre, så da er du på vei til å vite mer om dette du også :)

Om bachelor og master

Bachelorgrad og mastergrad er rett og slett navnet på en type utdanning du kan ta etter videregående skole, og som du kan ta på universiteter eller høgskoler! Det er dette som kalles "høyere utdanning". Navnet bachelor og master handler om hvor lang lengde det er på utdanningen, hvor mange år du studerer. Bachelorgrad er tre år og det du må ta først - mens mastergrad er to år til etter bachelor (5 år til sammen).

Du kan ta bachelorgrad eller mastergrad innen omtrent alle utdanninger du kan ta på høgskole og universitet. For eksempel er utdanningen for å bli sykepleier en tre år lang bachelorgrad i sykepleie, utdanningen for å bli lektor er en femårig mastergrad. Eller du kan velge å studere f.eks historie eller statsvitenskap eller noe annet, og velge om du vil studere det tre år (bachelor) eller to år til (master).

Kort oppsummert: Bachelor og master er bare navnet på høyere utdanning du kan ta på høgskole eller universitet - og det handler om lengde på utdanning. En bachelor i medievitenskap betyr at du har fullført 3 års fulltidsstudie i medievitenskap. En master i rettsvitenskap betyr at du har fullført 5 år med rettsvitenskap.

Om generell studiekompetanse

Generell studiekompetanse er det du trenger for å få lov til å studere på høgskole og universitet, som du kanskje har hørt. Du kan lese nøyere om generell studiekompetanse i denne artikkelen vi har skrevet.

Generell studiekompetanse betyr at du har hatt nok av ulike fag på videregående til at man tenker du er klar for å studere på høgskole og universitet. Og meningen med dette, er at høgskoler og universiteter tenker at du trenger visse kunnskaper, ferdigheter og evner for å klare å studere der. La oss si et litt ekstremt eksempel, at du hadde gått rett fra ungdomsskolen til å skulle studere på et universitet: Da ville det vært mye allmennfaglig kunnskap du ikke hadde, og det å skulle levere ting, ha eksamen i ting, følge undervisning ville også vært en brå overgang.

Så generell studiekompetanse betyr at du må ha klart å fullføre en sammensetning av skolefag på videregående nivå, slik at du har "kompetanse" og er klar til å begynne å studere. Som du kan lese i linken over, så er det flere veier til å få generell studiekompetanse på sikt. Når man blir eldre, er tanken at man har gjort seg mange andre erfaringer i livet, som gjør at man kanskje er klar for å klare å studere på høgskole/universitet, og da blir kravene til generell studiekompetanse litt annerledes.

Om å ta yrkesfag som helse- og oppvekstfag

Noe av det aller viktigste for deg å vite når du skal velge, er forskjellen mellom å ta yrkesfaglige utdanningsprogram (som helse- og oppvekstfag) eller studieforberedende utdanningsprogram (som studiespesialisering). Du kan lese mer om forskjellen i denne artikkelen om utdanningsprogram på videregående.

På yrkesfag har du muligheten til å ta fagbrev/svennebrev i et spesielt yrke. Det betyr at du kan begynne å søke jobber innen dette yrket allerede etter videregående, og uten å gå høyere utdanning på høgskole eller universitet. Eksempler på dette er snekker, rørlegger, blomsterdekoratør og mange andre yrkesfaglige utdanninger. Utdanningene er som regel mer praktisk rettet enn de studieforberedende utdanningsprogrammene.

Hvis du vil ta et fagbrev, tar det normalt 4 år, først to år på skole med skolefag (og en del fag som handler om yrket ditt), og så to års læretid i bedrift, hvor du jobber i arbeidslivet med det du utdanner deg til.

Hvis du tar fagbrev, så har du ikke hatt nok teoretiske skolefag til at høgskoler og universiteter tenker at du er klar for å begynne å studere hos dem. Mens på studieforberedende utdanningsprogram har du flere teoretiske fag, og får automatisk generell studiekompetanse når du fullfører, slik at du kan søke høyere utdanning.

Helse- og oppvekstfag er et yrkesfaglig utdanningsprogram, hvor du kan velge å ta fagbrev i f.eks barne- og ungdomsarbeiderfag eller helsefagarbeider, som tar 4 år (to år skole + to år læretid i bedrift). Men du kan også velge å å studiekompetanse sånn at du kan studere på høgskole/universitet!

Om påbygg til generell studiekompetanse

Siden du ikke har nok teoretiske fag til å kunne studere på høgskole/universitet når du tar yrkesfag, tilbyr yrkesfagene noe som kalles påbygg til generell studiekompetanse. Dette er et år hvor du tar de fagene du mangler, som tilsvarer de du tar på studieforberedende utdanningsprogram.

Hvis du vil ha både fagbrev og studiekompetanse, kan du først ta fagbrevet på 4 år (og få muligheten til å jobbe innen det yrket), og så velge å ta påbygg til studiekompetanse senere! Da bruker du til sammen 5 år på videregående, men har både fagbrev og muligheten til å studere på høgskole/universitet.

Eller du kan ombestemme deg underveis, og ikke ta fagbrev likevel. Da tar du påbygg til generell studiekompetanse som tredjeåret ditt, og lar være å ta to år med læretid i bedrift. Så du kan også gå på helse- og oppvekstfag og få studiekompetanse i løpet av tre år, slik at du kan studere på høgskole/universitet og bruker like lang tid som de på studieforberedende utdanningsprogram.

Dette ble et langt svar, men håper det svarte på noen av spørsmålene dine! Les linkene vi la ved nøye, og les artiklene vi legger ved under svaret. Du kan også spørre lærer eller rådgiver på skolen din, de kan forklare mer om dette til både deg og klassen :)

Lykke til, spør oss gjerne igjen!

Hilsen utdannings- og jobbrådgiver, Ung.no