Jeg har det vanskelig etter at et familiemedlem tok på meg da jeg var liten

Jente, 16

Hei! Når jeg var 2 til 5 år gammel pleide jeg overnatte til et kvinnelig familiemedlem. Når jeg var til henne og jeg skulle legge meg befølte hun meg på nipplene. Jeg husker ekstremt godt at jeg tok på puppene hennes, flere ganger. Jeg husker ingenting av hva som skjedde før eller etter jeg tok på henne, men jeg grøsser over tanken i ettertid. Jeg har blokkert nummert hennes nå slik at hun ikke får tak i meg, men de dagene hun dukker opp utenfor huset får jeg hjertebank og har opplevd panikkanfall på grunn av tanken på hva som har skjedd, og hva jeg eventuelt ikke husker. Faller dette under overgrep eller overreager jeg bare? Dette plager meg utrolig mye, jeg greier ikke slappe av i periodene etter jeg har sett hun eller at hun har prøvd å kontakte meg eller familien. Foreldrene mine hater å snakke om dette så jeg kan ikke snakke med de om det. Evt hva kan jeg gjøre når ting blir vanskelige? Og var det overgrep jeg opplevde når jeg var mindre? Hilsen jente, 16 år.

Svar

Hei. Takk for at du skriver til oss, du er modig som setter ord på en vanskelig situasjon.

Du overreagerer ikke og det er bra at du tar kontakt med disse viktige spørsmålene rundt det du har opplevd, og hvordan du kan håndtere det. Det du beskriver at du ble utsatt for vil kunne klassifiseres som et overgrep.

Seksuelt krenkende atferd ( ikke fysisk, f. eks blotting, vise porno til et barn osv.), seksuell handling (ta på barn på intime områder som underliv, bryster osv. over eller under klær) og seksuell omgang (stikke noe inn i kroppens hulrom. f. eks stikke fingre, gjenstander eller kjønnsorgan inn i rumpehull, skjede eller munn, eller få de til å gjøre tilsvarende på seg selv) med barn under 16 år regnes som seksuelle overgrep, uavhengig av om barnet «er med på det». Barn under 16 år kan ikke gi samtykke til seksuelle handlinger eller seksuell omgang.

Det er helt normalt å oppleve reaksjoner etter overgrep, også når det har gått tid siden det skjedde. Reaksjonene kan være både kroppslige og psykiske, og kan føre til mye plager for den som opplever de. Slik du beskriver det i spørsmålet ditt får vi inntrykk av at du har fortalt foreldrene dine om det som har skjedd. Det er leit hvis du opplever at de ikke har tatt deg på alvor eller unngår temaet. Vi mener det er viktig at du får mulighet til å snakke med noen om det du har opplevd og få hjelp til å forstå og håndtere de reaksjonene du opplever. De fleste som oppsøker slik hjelp har nytte av det og vil oppleve at reaksjoner/tanker blir bedre.

Det finnes flere steder du kan ta kontakt for å få hjelp. Ofte kan et godt alternativ være å ta kontakt med helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom. Det er også mulig å snakke med en rådgiver, lærer eller en annen voksen person som du stoler på slik at de kan hjelpe deg å finne frem til et godt hjelpetilbud . Du må selv bestemme hva som føles best/tryggest for deg.

Du fortjener å bli hørt og få god hjelp etter det du har opplevd. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen lege og spesialsykepleier i samarbeid med Ung.no

Besvart: 14.3.2025