Jeg strever med mat. Ingen vil bekymre seg for meg.

For en stund siden begynte jeg og slanke meg, på en sund måte. I 1 mnd spiste jeg plutselig ingenting så og si. Ble kvalm av og høre om mat, se at andre spiser jeg g bare tanken på og spise tar nesten liv av meg. Men de siste 14 dagene har jeg spist, selv med tårer og et stort hat må jeg kaste opp alt jeg får i meg. Jeg stikker fingrene i halsen helt til det ikke lengre kommer opp noe. Det er blitt slik at jeg klarer ikke og bestemme meg for å ikke gjøre d, det må bare skje. Jeg har gått ned 15 kg siden slutten av mai. Men nå har jeg begynt og få kramper i magesekken etter oppkast. Har ikke bæsjet på 6 dager og mister hår. Jeg vet ikke om jeg orker og leve slikt lengre, men jeg klarer liksom ikke og ta meg sammen og stoppe. Fordi det er hodet som handler og jeg får et hat ovenfor meg selv om det ikke kommer opp. Ingen vil ta meg seriøst fordi jeg veier over 100kg. De sier bare at det er ikke noe og bekymre seg for når du er stor