Jeg har opplevd å miste mange jeg er glad i.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Så leit å høre at katten din ble syk og døde. Det er stor sorg ofte, for et barn å miste kjæledyret sitt. Du skal ikke ha skyldfølelse for at det kunnet vært gjort mer for katten. Den ble syk. Dyr blir syke, de også.

Du har lov å sørge, det er viktig at du lar deg selv få sørge.

Hvis du synes at du burde ha kommet over det snart, så kan det være en idè å lage en minneboks. Finn for eksempel fram en skoeske eller lignende, og så kan du legge et bilde, en liten fortelling, noe dere har gjort sammen, hva som helst egentlig, som minner deg om katten din. Så setter du boksen på hylla.

I begynnelsen kan det være at det er behov for å ta ned boksen fra hylla flere ganger om dagen, men, etter hvert, så vet du at boksen står der, du vet hva den inneholder, men du trenger ikke ta den ned og gå gjennom innholdet hele tiden. Så blir det sjeldnere og sjeldnere, og til slutt får boksen stå på hylla, uten at du tar den ned. Du har uansett katten i hjertet ditt.

Sånn kan all vond sorg bearbeides, med en boks på hylla.

Det hjelper også å snakke med noen. Foreldrene dine kjente også katten, de kan være gode å snakke med. Hvis du trenger noen utenfra, utenfor familien å snakke med, kan helsesykepleier på skolen din, eller på helsestasjon for ungdom være til god hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)