Jeg mistet følelser. Jeg skjønner meg ikke på meg selv?

Hei! Så fint at du skriver inn til oss og forteller hvordan du har det/ det du tenker på. Jeg tror at det kan være mange muligheter til at du har det sånn, og jeg tror gjerne at det er en blanding av flere.

Nå er ikke jeg deg, så jeg kan ikke gi deg et direkte svar på det, men jeg kan være her med deg og reflektere litt. Hva sier du til det?

• Jakten: Noen ganger så liker man “jakten”. Det å få den andre interessert i deg, eller vise at du er “et catch”. Når den andre blir interessert, så kan en selv miste litt interessen, fordi “man har fått det man ønsket seg” - oppmerksomhet.
• Usikkerhet: en ting er å ønske seg at noen var interessert i deg. En annen ting er å oppleve at en annen er interessert. Når man ikke har den man er interessert i, så mister man ingenting. Men når noen er interessert, så kan de også slutte å være det. Altså, man risikerer å miste. Som leder oss over til det neste…
• Risiko: å slippe noen inn på seg, å være sårbar og vise følelser og fortelle om tanker, ønsker og drømmer, det er krevende. Det krever at man er modig, og at man tør å satse. Og når man gjør det, risikerer man også å miste på den ene eller den andre måten, som igjen viser tilbake til usikkerhet. Da kan det gjerne være tryggere å trekke seg tilbake.
• Inni og utenfor seg. Når man er forelsket i noen, så er det noe man kjenner inni seg, og utenfor seg. Men det er jo - jeg som er forelsket i deg. Altså jeget. Da kan gjerne forelskelsen eller interessen i seg selv, ta mye plass. Både inni oss til hvordan vi har det, og utenfor oss, hvordan vi har det med våre omgivelser. Men det handler fortsatt om oss selv, og er gjerne en indre prosess som nesten lever sitt eget liv. Noen ganger så er vi forelsket i den personen, eller en illusjon av den personen, eller en salig blanding. Altså virkelighetsforelskelsen og fantasiforelskelsen kan gjøre at det oppleves som litt blandet, og det er vanskelig å vite hva som er hva.
• Plass. Når en annen viser interesse og følelser tilbake, så tar de også en plass og det rettes mot oss selv. Noen ganger, og her bare noen ganger, så tar vår egen forelskelse “all plassen”. Så er det ikke plass til den andre, og dens følelser.
• Vet ikke. Eller så vet en ikke hva en skal gjøre når den andre viser interesse og følelser. Da kan opplevelsen av nummenhet, apati, ønske om avstand oppstå. På en eller annen måte kan dette også gi “en viss trygghet”.

Nå er ikke jeg deg, men jeg kan tenke meg at det er mange ting som du kjenner rører seg inni deg. Hvis det er det - bra. Gjør det du kan for å få "tak i" hva det er du føler og kjenner på, for eksempel å skrive ned en list over alt du kommer på som gjør det utfordrende.

Hvis dette er utfordrende så kan du bruke artiklene og verktøyene under for å hjelpe deg med å få mer kontakt med hvordan det føles for deg.

Jeg har også svart på et spørsmål tidligere som jeg tror kan være til hjelp for deg. Dette kan du lese her.

Jeg tror også det at hvis det er en gutt du liker, og som du gjerne kunne tenke deg å bli kjent med, så kan det være fint å fortsette å bli kjent, og se hvordan det oppleves for deg. Hvis det er det du vil da. Hvis det derimot er noe du kjenner på deg som: dette stemmer ikke for meg, eller dette vil jeg ikke mer, da skal du også lytte til den følelsen.

Håper noe av dette var til hjelp.

Det kan også være godt å snakke med noen. Her er en god venn, en klok voksen, helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom gode alternativer.

Ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.