Kommer jeg til å få det bedre?

Jente, 19

Hei, jeg har gått i MBT-kombinasjonsbehandling for eupf i noen måneder nå. Det er veldig vanskelig å bli bedre og jeg kjenner meg håpløs. Jeg vil ikke innrømme at jeg har det eller kjenner meg igjen i diagnosen en gang fordi den forklarer akkurat sånn type menneske jeg ikke vil være. Har alltid prøvd å være det motsatte av det jeg har blitt, hele livet. Jeg mestrer ikke behandlingen på en måte. Jeg får det ikke til sånn jeg hadde håpet på. Behandleren min har vært syk og avlyst noen ganger i det siste som jeg sikker overreagerte på, men jeg klarer ikke stole på henne lenger. Kan ikke kjenne noe i timen og blir passiv-aggressiv «pretend mode». Og jeg har blitt så opphengt i å sjekke helsenorge og spørsmål fra ung.no, gjør det en gang i timen det er flaut. Hvorfor gjør jeg det? Er det for validering/fylle tomhetsfølelsen? Jeg føler meg så langt nede akkurat nå- på tross av forskningen. Kan jebli bedre selvom jeg har mange diagnoser som påvirker hverandre? Ikke si forskning, trenger annet

Svar

Hei kjære deg!

Jeg forstår at du nå er på et punkt hvor du tviler på både deg selv, behandleren din og behandlingen. Når vi begynner å tvile så skjer det mange ting samtidig!

Ut fra det du skriver om din diagnose og din behandling så regner jeg med at du er i et behandlingsforløp som skal gå over en lenger periode. Det er det en grunn til. Det du kjenner på nå er mest sannsynlig også det du kjenner på i andre situasjoner utenfor behandlingen.

Personlighetsforstyrrelser kan være så mangt men en rød tråd er utfordringer i relasjoenr til andre. Når man går i en MBT behandling så er det slettes ikke unormalt at man går gjennom samme utfordringer men i andre rammer.

Jeg forstår at du kan føle deg litt sviktet av din behandler som ikke har vært tilgjengelig slik du hadde forventet. Det kan gjøre at vi føler oss forlatt, avvist eller lite verdsatt. Det er ikke sikkert at du føler på akkurat dette men det er hvertfall ikke unormalt å føle det slik.

Mitt beste råd til deg er å våge og slippe opp også om disse følelsene. Dersom du hele livet har undertrykt disse så vil de på et tidspunkt poppe opp igjen. Nå har du en mulghet til å utforske disse for å finne ut av om de er hensiktsmessige nå eller om de er blitt en del av historien og det man bærer med seg.

Jeg håper dette ga deg noe som du kan ta med deg videre. Jeg har troa på deg og behandlingen du er i!

God klem til deg.

Hilsen psykiatrisk sykepleier

Besvart: 27.2.2026