Sliter med panikkangst. Klarer ikke jobbe som ambulansearbeider.
Jente, 20
Hei. Jeg er akkurat ferdig med lærlingtiden min i ambulansen og har nå utviklet heftig angst, den typen som har gjort meg 100% sykemeldt. Jeg vet hva angst er fysiologisk, skjønner hvor symptomene kommer fra og er ikke redd for og dø. Det stopper dessverre ikke panikkanfallene fra og komme eller tankekjøre spinne i full fart. Problemet er at jeg utvikler heftig angst for jobben. Ambulansen er også veldig vanskelig å tilrettelegge for at jeg kan prøve meg sakte ut på jobb. Ett oppdrag kan fort ta 4 timer eller mer, uten mulighet til og "hoppe av" når det blir for mye. Eller tilgang på toalett når angsten står på som trigger mer angst. Jeg kan ikke "bare stå i det" og tilbake med det jeg gjor, for det kan bokstavlig talt handle om liv og død når jeg ikke fungerer, medikamenter etc. Jeg er redd for jeg ikke kommer meg tilbake. Jeg er redd for at jeg ikke klarer å finne en ny jobb, hvem ansetter vel noen som ikke fungerer? Jeg er redd for fremtiden og føler depresjon og håpløsheten kommer
Svar
Hei
Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!
Det fine med angst er at det heldigvis finne god behandling for angst. Behandling som vil gjøre at angsten du sliter med i dag blir borte og du klarer å fungere i jobb som ambulansearbeider.
Det jeg derfor råder deg til å gjøre er at du snakker med noen om den angsten du sliter med. Siden du allerede er 100% sykemeldt har du snakker med fastlegen din. Det jeg vil du skal gjøre er å snakke mer med fastlegen din og be fastlegen din henvise deg videre til behandling hos psykolog på DPS. Vis gjerne fastlegen din det du har skrevet her til oss i ung.no.
Jeg kan ikke gi deg veldig mange konkrete råd siden jeg vet lite om den angsten du sliter med. Men du skriver her at du får panikkanfall. Jeg skal derfor fortelle deg litt om panikkangst og komme med noen generelle råd til deg.
Angstanfall, også kalt panikkangst og panikkanfall, kan oppleves svært skremmende. Anfallet varer ofte kun noen minutter og er helt ufarlig. Særlig første gang det skjer, er man gjerne redd for at det dreier seg om alvorlig hjerte- eller lungesykdom og mange er redde for at de kommer til å dø. Det finnes heldigvis god behandling for lidelsen.
Et angstanfall kommer gjerne helt uten forvarsel med plutselig innsettende hjertebank, smerter i brystet og følelsen av å ikke få puste. Dette gjerne samtidig som man føler intens frykt og panikk. Man kan oppleve å bli svimmel, få vondt i magen og hodepine. Ofte varer et slikt anfall noen minutter, men det kan også vare i opptil en time. Det varierer fra person til person hvilke av symptomene som dominerer og hvor lenge det varer, men de fleste opplever en voldsom frykt for å dø eller miste kontrollen.
I et slikt angstanfall er det mange som begynner å hyperventilere, det vil si puste raskt og overfladisk. Det som skjer når man puster slik er at man puster ut for mye karbondioksid. Når man hyperventilerer kan man oppleve å få øresus, prikking i ansiktet, i fingre og tær og svimmelhet. Man er kanskje ikke engang klar over at man hyperventilerer.
Når det gjelder angst, uansett hva slags type angst du har, så er det slik at hvis du begynner å rømme ut av angstsituasjoner mens hjertebanken og de ledsagende katastrofetankene er på det sterkeste, så forverrer du angstproblemet sitt slik at det føles enda vanskeligere å møte den situasjonen som utløste angst og ubehag neste gang. Slik kan man havne i en ond sirkel hvor man lever på evig flukt fra angsten. For enkelte blir dette et så stort handicap at du blir forhindret fra å gjennomføre et vanlig dagligliv og gjøre de tingene du har lyst til.
Det er ikke farlig og det går over av seg selv. Følg med hva som skjer i kroppen din og bli kjent med dine egne reaksjoner. Kroppen din gjennomgår en reaksjon som signaliserer fare, og det som skjer fysisk i kroppen er helt naturlige stressreaksjoner som kroppen er bygd for å tåle. Det eneste som ikke er normalt i denne situasjonen er at det mangler et faremoment. Det at kroppen din signaliserer fare betyr ikke at du er i fare. Det er bare tankene dine som spiller deg et puss når du begynner å tenke at det er farlig å være i en situasjon der panikkanfallet kommer i kroppen din.
La anfallet komme og gå over, og så fortsetter du med det du holdt på med etterpå helt som vanlig. For å dempe ubehaget kan du prøve med denne pusteteknikken: Pust rolig og dypt helt ned til under beltestedet. Hold pusten der i 4-5 sekunder. Pust rolig ut igjen. Gjenta dette til du føler at kvelningsfornemmelsen gir seg. Det hjelper også å puste rolig ut og inn i en papirpose noen ganger.
Husk at det ikke finnes farlig å være redd og føle angst. Det er fryktelig ubehagelig og slitsomt å ha det slik, men det er ikke farlig. Og heldigvis finnes det flere ting som hjelper mot angst slik at plagene blir mindre. Du kan få mye informasjon ved å kontakte Angstringen Norge, tlfnr. 22 22 35 30, et nettverk av selvhjelpsgrupper for mennesker med angstproblemer. Sjekk her. Jeg anbefaler også at du skaffer deg en mestringsbok om angst som gis ut av Psykiatrisk Opplysningsfond, se denne linken. En annen nyttig bok er "Trange rom og åpne plasser" som er skrevet av psykologene Torkil Berge og Arne Repål.
Førstehjelp mot panikk:
Panikkanfall varer gjerne i maks 10-20 minutter. Du kan få åndenød og hjertebank, begynne å svette eller skjelve. Legene har ingen medisinsk forklaring på fenomenet. Fysisk sett er alt i orden. Panikkangst handler om redselen for å bli redd.
Dette er nyttig å tenke på når du får sterk angst:
•Du har en normal reaksjon, men i feil situasjon.
*Anfallet er ikke farlig. Du kommer ikke til å miste kontrollen, blir verken gal eller syk.
•Du skal tenke på hva som skjer i kroppen din eller hva som faktisk skjer rundt deg, og ikke hva du frykter skal skje. Du skal la redselen komme og gli over uten å kjempe imot.
•Du skal puste jevnt og rolig med magen. Trekk pusten helt ned til under beltestedet og hold inne 4-5 sek. før du puster langsomt ut igjen. Det hjelper også å puste inn og ut noen ganger i en papirpose.
•Du skal fortsette med det du har holdt på med når anfallet har avtatt.
Snakk med fastlegen din og be legen din henvise deg til psykolog på DPS. På DPS vil du får hjelp slik at du på sikt får mindre angst og da klarer å komme deg ut i jobb som ambulansearbeider.
Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg! Jeg legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!
Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no
Besvart: 18.9.2022
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål




